Muslimene – KrFs håp

KrF er ikke en menighet.

Dette sitatet har jeg hørt i en eller annen form siden jeg var barn. Likevel slår det meg at betydningen av dette åpenbare faktumet er uklart.

I forkant av årets stortingsvalg gikk flere moskeer og muslimske organisasjoner, som Islam Net, inn for å kartlegge de politiske partiene på vegne av muslimske velgere. Via nettsiden muslimerstemmer.no graderte de partiene via 45 spørsmål innenfor ulike kategorier; utenrikspolitikk, innvandring, familieliv samt religiøs bekledning og ritualer.

Norges landeplage

Disse ti muslimske organisasjonene kom fram til at Kristelig Folkeparti skåret høyest. Med klar margin. Underlig nok stemte under 1 prosent av muslimene på KrF under forrige stortingsvalg i 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tvert imot stemte hele 68 prosent av muslimene på Arbeiderpartiet. 85 prosent stemte enten Ap, SV eller Rødt. Selv den utskjelte journaliststanden stemmer langt blåere enn muslimer.

Ropstads mulige blindsone

Det rare er at Arbeiderpartiet skårer nest lavest etter Fremskrittspartiet, ifølge muslimerstemmer.no. SSB forklarer dette med at mange velgere har «meninger som avviker fra det partiet de stemmer på, men at det er en form for partiidentifikasjon som blir utviklet, og er den først utviklet, skal det noe til å endre den, og denne identifikasjonen går i arv».

Flere har pekt på navnet Kristelig Folkeparti. Er ordet «kristelig» avskrekkende for muslimer? Den KrF-vennlige muslimen, legen og samfunnsaktøren Usman Rana mener nei.

– Jeg tror det er en økende tendens til at muslimer ser et fellesskap med kristne og den kristne arven Norge har. Jeg tror mange muslimer frykter aggressiv sekularisme mest. Og vi må huske at det er flere kristendemokratiske partier i Europa som er store på tross av navnet, CDU (Christlich Demokratische Union) i Tyskland er et godt eksempel, sa han nylig til NRK.

Rana tilføyer at han mener KrF ikke har vært særlig flinke til å nå ut til muslimer.

– For meg har det vært litt overraskende at de ikke har sett på det som en mer relevant gruppe mennesker å hente stemmer hos.

KrF har nok vært interessert i de stemmene, men har vegret seg for å fri helhjertet til muslimene. De har vært bekymret for deler av kjernevelgerne. Husk at KrF ikke fjernet bekjennelsesparagrafen før i 2013, noe som ikke var ukontroversielt. Partiet De kristne ble startet som en reaksjon på fjerningen.

Spørsmålet er om velgerne til KrF ønsker å stå arm i arm med muslimer og verdibevisste ateister, som velgere og i partiapparatet. Eller om kristenfolket heller da foretrekker at KrF går til grunne – som en menighet.

Selv stemmer jeg først og fremst på partier som ønsker meg. Jeg antar at muslimer føler det samme.