Muslimene som forsvarer Israel

– Vi muslimer som støtter Israel vokser definitivt i antall, sier den shiamuslimske imamen Mohammad Tawhidi til Korsets Seier.

Han beskriver seg selv som en tradisjonalistisk, ortodoks shiamuslim og fredsforforkjemper. De siste månadene har den iranskfødte imamen gjort seg bemerket i både redaksjonelle og sosiale medier for sin uforbeholdne støtte til staten Israel og De forente arabiske emirater, som nylig inngikk fredsavtale med den den jødiske staten. I sitt arbeid mot islamistisk terrorisme har han talt ved moskéer, kirker og synagoger, så vel som til parlamentariske forsamlinger. Basert på kontakten han har med høytstående offentlige tjenestemenn i de arabiske landene mener han å se en tydelig tendens:

– Mange innser Jerusalem faktisk aldri har vært en islamsk hellig by. Derfor kommer du til å se at flere muslimske land kommer til å inngå fredsavtaler med Israel veldig, veldig snart.

Varsler gjennombrudd

I midten av august inngikk Israel og De forente arabiske emirater den første fredsavtalen mellom Israel og et arabisk land på 20 år. For Israels del innebærer avtalen at landet må stanse annekteringen av deler av Vestbredden. Emiratene på sin side har tatt første steg på veien mot å en diplomatisk anerkjennelse av den jødiske staten.

I avtalen heter det blant annet at Israel og Emiratene skal utveksle ambassader og ambassadører. Videre har to partene åpnet for direkteflyvninger landene imellom. I den felles uttalelsen listes det opp en rekke områder landene vil ha gjensidig interesse av å samarbeid om i fremtiden. Forsvar, turisme, teknologi og sikkerhet er noen av dem. Sistnevnte trekkes frem som avgjørende, i og med at de to landene har en felles fiende i Iran.

– Å åpne direkte forbindelse mellom to av Midtøstens mest dynamiske samfunn og avanserte økonomier vil forvandle regionen, ved å fremme økonomisk vekst, forsterke teknologisk innovasjon og bedre mellommenneskelige relasjoner, heter det i uttalelsen.

Lørdag sist uke annonserte Emiratene at landet opphever den økonomiske boikotten av Israel.

– Israelstøtte i Koranen

I tillegg til imam Tawhidi har en rekke muslimske profiler, markert sin støtte til Israel og avtalen. Noen begrunner Israel-støtten i Koranen. Andre har mer pragmatiske årsaker.

Blant dem som begrunner sin Israel-støtte pragmatisk er den irakiske politikeren Mithal Al-Alusi. Til den irakiske TV-kanalen TV Asia, gjengitt av den israelvennlige medieorganisasjonen Memri TV, etterlyste han i fjor en slutt på "den store arabiske og islamistiske løgnen knyttet til Jerusalem.

– Iraks folk trenger de økonomiske og kulturelle godene som tettere bånd til Israel vil medføre.

Til Al Shafaaq sist uke etterlyste den irakiske politikeren en irakisk-israelsk fredsavtale:

– Irak må komme seg ut av den onde sirkelen av kriger, ekstremisme og vrangforestillinger. For å få til dét trenger Irak en fredsavtale med Israel, lik den Emiratene har.

Al-Alusi får støtte av den muslimske legen og forfatteren Qanta Ahmed, som har vært kommentator i store internasjonale medier som Huffington Post og Fox News.

– Muslimer som nekter israelerne tilgang til Det hellige land, fornekter Koranen, skrev hun i The Times of Israel i 2018, med referanse til sure 5:20 i Koranen.

Nylig uttrykte den britiskpakistanske samfunnsdebattanten sin støtte Israel og fredsavtalen til amerikanske Independent Women´s independent radio:

– Avtalen har potensial til å bli mer betydningsfull enn Egypts fredsavtale med Israel, fordi flere arabiske land kommer til å følge etter. Jeg har mange venner i Midtøsten som er glade for at dette skjer nå.

Frykter forverring

For fredsforsker og prest Trond Bakkevig er det motsatt. Hans venner i Midtøsten er ikke glade.

– Dem jeg snakker jeg med, både av kristne og muslimske palestinere, oppfatter at Emiratene sviker Palestinas sak med denne avtalen, sier Bakkevig og understreker at fiendebildene i Midtøsten er knyttet til land og politikk, ikke religion.

I Beirut-erklæringen fra 2012 forutsetter de arabiske landene at forholdet til Israel kun kan normaliseres hvis landet «aksepterer en selvstendig palestinsk stat, med Øst-Jerusalem som hovedstad». At Emiratene ikke lenger stiller dette kravet gjør Bakkevig pessimistisk.

– Avtalen kan faktisk forverre fredsutsiktene. Bitterheten kan øke. Du får ikke fred mellom Israel og Palestina før palestinere har samme rett som hvilken som helst jøde i Israel. All historisk erfaring viser at der folk ikke har like rettigheter blir det ufred, sier han.

At det finnes israelvennlige muslimer som imam Tawhidi og Qanta Ahmed, som støtter avtalen, har ikke fredsforskeren hørt om. Han tror heller ikke de vokser i antall, slik Tawhidi hevder.

– De er så langt utenfor hovedstrømmen av muslimer i Midtøsten at jeg tror ikke de har noen innflytelse på vanlige folk. Det kan hende flere arabiske land vil normalisere de politiske forbindelsene til Israel – og muslimer, kristne og jøder i regionen snakker med hverandre, men det er på individnivå. Det vil ikke kunne føre til fred.

Han har derfor liten tro på at Midtøstens gamle fiendebilder står for fall.

– I 2010 og 2011 var jeg litt mer optimistisk. Gamle diktaturer falt, krigen i Syria hadde ennå ikke brutt ut, og det så ut til at konflikten i Irak kunne løse seg. Nå går alt i feil retning.

MIFF-jubel

Med Israel for fred (MIFF) sin styreleder, Bengt-Ove Nordgård, er derimot mer optimistisk enn på lenge.

– Jeg er bombesikker på at det kommer mange flere araberstater vil gjøre som Emiratene. Mens Europa blir mer kritisk overfor Israel ser stadig flere araberland at de har nytte av et normalisert forhold til landet.

– Bakkevig poengterer at palestinere føler seg sveket av Emiratene i denne avtalen her. Kan ikke det forverre fiendebildene?

– I 1979 inngikk Israel og Egypt en stor fredsavtale. FNs generalforsamling fordømte da fredsavtalen, med samme argumentet om at palestinerne ikke hadde vært delaktige nok, men avtalen har jo holdt i over 40 år.

I kjølvannet av fredsavtalen tror MIFF-styrelederen at reformvennlige muslimer som Tawhidi, Qanta Ahmed og Mithal Al-Alusi også vil få større gjennomslag for sitt budskap om fred og forsoning:

– På samme måte som Emiratene nå gjør det lettere for andre land å normalisere forholdet til Israel, kan slike muslimer gjør det lettere for andre mennesker å endre holdningene sine, sier Nordgård.

Han viser til industriområdene i Israel hvor jøder og arabere er kolleger på samme fabrikk, som bevis på at endringsviljen er tilstede på begge sider.

– De gamle fiendebildene kan være iferd med å endres, konkluderer han.

Dette sier statistikken

Det kan likevel se ut som Nordgård og Hans meningsfeller vil måtte smøre seg med tålmodighet. Sist uke kunngjorde Saudi-Arabia at en palestinsk stat må komme før forholdet til Israel kan normaliseres. Bahrain kunngjorde samtidig at det ikke vil foreta seg noe før Saudi-Arabia har gjort det samme.

På individnivå i Israel ser det heller ikke ut til å være interesse for økt samhold.

I en fersk undersøkelse av Washington Institute for Near East Policy svarer kun 15 prosent av dem som bor i øst-Jerusalem at de ønsker foretrekker israelsk over palestinsk statsborgerskap. Det er en nedgang på nesten 40 prosentpoeng fra tilsvarende undersøkelser i perioden mellom 2010 og 2015. David Pollock som har ledet undersøkelsene sier til Israel Hayom at dette skyldes tre forhold. Det ene er den palestinske knivstikkingsbølgen i 2015 og den kraftige israelske responsen. Det andre er uroen rundt tempelhøyden de siste årene og det tredje er økt anti-israelsk påvirkning fra de palestinske selvstyremyndighetene i Øst-Jerusalem, den islamistiske bevegelsen og fra Tyrkia.

En annen israelsk spørreundersøkelse gjennomført at Channel 10 peker på religion som en faktor som forsteker konflikten. Jo mer religiøs respondenten var, jo mer sannsynlig er det at respondenten avviser den ikke-jødiske minoriteten.

Helt mørkt er det likevel ikke.

Kunnskap og vennskap

Nordgårds løsningsforslag om mer samarbeid i yrkeslivet ser nemlig ut til å dempe fiendebildene. Økt integrering og vennskap mellom jøder og muslimer i Storbrittania har positiv effekt på spenninger mellom de to religiøse gruppene, ifølge en studie publisert i vår av tenketanken Henry Jackson Society.

Fredsforsker og prest Trond Bakkevig peker på religionsdialog som en løsning. Den orotokse shiaimamen Tawihidi tror på sin side at økt kunnskap om Koranen vil kunne fjerne fiendebildene på begge sider. Selv gikk han fra å «avsky jøder» til å kalle seg sionist i 2014.

– Jeg begynte å stille spørsmål ved påstander fra mine lærere og det muslimske samfunnet. Tilhører virkelig Jerusalen muslimer? Svaret fant jeg i Koranen, skrev han i Jerusalem Post i fjor.

Overfor Korsets Seier fastslår han:

– Jøder har en rett på Jerusalem og Israel, og den retten er nedfelt i Koranen.