KUNSTNER: Silvia Ilona Klatt (34) tilbringer dagene i atelieret midt i Ålesund sentrum.

– Mye av dagens kunst er pervers

Tysk heltidskunstner Silvia Ilona Klatt (34) fra Ålesund mener de store galleriene fremmer menneskefiendtlig kunst.

Publisert Sist oppdatert

– Mye av kunsten på de største galleriene er pervers og angriper menneskehetens verdi, sier den tyske kunstneren Silvia Ilona Klatt (34).

I store deler av sitt voksne liv har hun imidlertid bodd i Ålesund – den forblåste, men pittoreske kystbyen med den sterke gudstroen.

– Kunsten speiler jo kunstneren. Når man fremstiller mennesket slik, så viser man Gud på feil måte. Det er fordi jeg tror at mennesket speiler sider ved Guds karakter.

Silvia Ilona Klatt

Født: 27. august 1987 i Tyskland.

Sivilstatus: Singel

Bosted: Ålesund, flyttet tilbake juli 2020

CV: Har vært stab i Ungdom i Oppdrag Ålesund i fem år. Så studerte hun ved Florence Classical Art Academy i tre år. I Juli 2020 flyttet hun til Ålesund og jobbet på en kafé samtidig som jeg drev med kunst på siden. I Juli 2021 sluttet hun i cafejobben og er nå selvstendig kunstner på fulltid.

Aktuell: Den 22. oktober skal hun ha utstilling som heter «Vestenfor Måne» med inspirasjon fra norske folkeeventyr på 1909 galleriet på Valderøya utenfor Ålesund.

Gud og kunst

– Hvordan kan kunst fremme Guds rike? Gjør det egentlig en forskjell?

– For det første tror jeg mye handler om å finne et yrke eller jobb som gjør at man kommer til live, og så bare gjøre det. Når vi er den personen som Gud skapte oss til å være er det utrolig sterkt fordi da viser vi Gud gjennom det vi gjør. Gjennom mitt liv ønsker jeg å både leve for Gud, men også vise hvem Gud er.

– Hva betyr det å være en kristen kunstner?

– Vel, før var jeg redd at det var det å male kors, og annen tung kirkelig symbolikk, som gjorde en til en kristen kunstner.

Klatt avbryter seg selv med å le hjertelig før hun fortsetter.

– Når det kommer til kunst så synes jeg ikke det er så viktig om en kunstner er kristen eller ikke.

Klatt mener det viktigste med å være kunstner er å utvikle ferdighetene og lære håndverket.

– Jeg tror at kvalitet peker på Gud uansett. Det finnes mange kristne kunstnere som ikke er flinke kunstnere.

Av den grunn har Klatt fullført tre år på et prestisjetungt kunstakademi i klassiske kunstens vugge: Fagre Toscana i Italia. Da hadde hun allerede studert ved og senere ledet en kreativ disippeltreningskole drevet av Ungdom i Oppdrag i mange år.

Nylig sa hun opp deltidsjobben på en kafé for å jobbe fulltid som kunstner.

REISE: I fremtiden håper hun å kunne kombinere kunsten med reising.

Kunsten ga fred

Som kunstner er Klatt opptatt av hva folk opplever gjennom kunsten.

– Noen ganger ser jeg på maleriene mine og tenker: «sier jeg egentlig noe gjennom dette?» Mitt ønske er å skape noe vakkert, men jeg tenker ikke nødvendigvis så mye mens jeg maler. Ofte er reaksjonene folk har til kunsten noe helt annet en det jeg tenkte når jeg malte det.

Klatt minnes en mann som kom på en utstilling hun hadde noen år tilbake. I etterkant fortalte han at kunsten hennes ga ham fred i hjertet, noe som ble en bekreftelse for den unge maleren.

HÅP: Klatt håper at kunsten hennes formidler noe til de som ser den.

– Jeg kunne se at han var en veldig trist mann. Jeg tror at det faktum at Gud bor i hjertet mitt skinner gjennom kunsten min, selv om jeg ikke alltid tenker så mye på det.

Klatt nikker sakte og ettertenksomt mens hun uttrykker hvor stas det er at kunsten kan ha en slik guddommelig effekt.

– Jeg tror Gud kan bruke kunsten min fordi jeg har overgitt den til han. Jeg maler det jeg blir inspirert til å male. Det er ganske barnslig egentlig. Jeg tror liksom ikke at flere engler skal dukke opp når folk ser på maleriene mine. Samtidig så hadde det vært kult om kunsten min kunne gjøre at folk ble helbredet.

Klatt reiser seg. Så smått begynner hun å gjøre seg klar for arbeidsdagen i atelieret.

ATELIER: På veggen henger mange av bildene Klatt skal stille ut. – Det er både gøy og skummelt med utstilling, sier hun.

Atelier i gammelt bedehus

På veggene henger det malerier i ulike størrelser. Noen av maleriene er av personer og andre av naturlandskap.

På to av fire vegger er det store vinduer som strekker seg helt opp til taket.

Rundt omkring i rommet er det et stort sortiment malekoster og halvtomme tuber med oljemaling.

Loftet Klatt bruker som arbeidsverksted har en lang historie i Ålesund. Tidligere var det et bedehus eid av Indremisjonsforbundet på Sunnmøre. I 2020 overtok Ungdom i Oppdrag den ærverdige bygningen.

Fra en kristen familie

Silvia Ilona Klatt ble født i Flensburg, i Vest-Tyskland, to år før Berlinmurens fall.

Som femåring flyttet familien til en liten kystby ved Østersjøen, nordøst i Tyskland. Dette var det tre år etter foreningen av øst og vest Tyskland.

Familien Klatt var dypt troende. De gikk i den lutherske kirken på søndagene, og familien avholdt andakt hver kveld.

– Det var moren min som var den mest aktive kristne av foreldrene mine. Faren min var nok mer passiv. Han snakket lite om tro, sier hun.

– Som barn elsket jeg å male og tegne. På videregående var jeg den som alltid tegnet under pulten og på alle notatene mine.

Tipset om kreativ bibelskole

Etter videregående jobbet hun noen år i en tysk organisasjon som arbeidet med å nå unge med evangeliet. Det trivdes hun godt med, men hun opplevde ikke at hun fikk brukt alle egenskapene sine i arbeidet.

– Jeg har alltid elsket å være kreativ, særlig maling og tegning. I arbeidet med ungdommene fikk jeg ikke brukt disse egenskapene, forteller hun.

– Min lengsel var å kombinere kristent arbeid med kunst. Da var det en venn av meg som tipset meg om Ungdom i Oppdrags kreative disippeltreningsskole (DTS) i Ålesund. Jeg visste med en gang at jeg måtte gå på den skolen, forteller hun.

KUNST: Galleriet er fylt med ferdig og uferdig kunst.

Jobbet tett på mennesker

– Mye av året mitt på DTS handlet om å oppdage hvordan jeg kunne kombinere kunst og kristent arbeid.

Etter DTS fortsatte hun i Ungdom i Oppdrag Ålesund. I tre år ledet hun hele skolen.

– Der lærte jeg utrolig mye om lederskap, kulturforskjeller og å arbeide tett på mennesker. Det var både spennende og intenst.

Etter fem år i Ungdom i Oppdrag merket hun at hun trengte en ny utfordring. Hun følte at hun skulle satse enda mer på kunsten.

Jeg om meg

Beste egenskap: Eventyrlysten, optimist, og fryktløs.

Verste egenskap: Jeg er veldig uorganisert.

Beundrer: Jeg har alltid beundret tanten min som er misjonær i Tanzania.

Redd for: Det å være alene. Jeg har opplevd en del ensomhet når jeg har flyttet mye og startet på nytt flere ganger.

Leser: «Scattered Servants» av Allan Scott.

Hører på: Mye lydbøker. Jeg liker å høre på lydbok og lovsangsmusikk når jeg maler. Jeg liker bøker som handler om gamle dager og historiske romaner.

Ser på: Downton Abbey.

Favorittbibelvers: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk».

Hva gjør du om ti år: Jeg håper jeg har en familie da. Jeg håper jeg fremdeles maler men kanskje er litt mer internasjonal og er med på noe misjons greier.

Kunstskole i Firenze

Neste stopp for Klatt ble Florence Classical Art Academy i den italienske byen Firenze. Det var en skole som ga en treårig utdanning innenfor kunst.

Skolen var drevet av russiske lærere som hadde en særegen stil og tøff måte å undervise på.

Det passet henne bra fordi hun kjente at hun trengte å bli utfordret.

– Før dette hadde jeg aldri hatt noen formell utdanning innenfor kunst. Jeg følte vel at jeg hadde nådd en grense og sluttet å utvikle meg, sier hun.

Ved akademiet var lærerne strenge. Ros var ikke hverdagskost.

– Det beste komplementet var «horosjo», som betyr ok, forteller hun.

– Var det vanskelig å aldri få ros for hardt arbeid?

– I begynnelsen var det utrolig frustrerende, spesielt når de visket vekk noe på ti sekunder som jeg hadde jobbet med i tre timer. Det føltes brutalt. Men det hjalp meg til å distansere meg fra arbeidet mitt. I dag er jeg takknemlig for det.

På skolen var det studenter fra hele verden.

– Det var alltid interessant å observere de ulike kulturmøtene. Det var både morsomt og trist å se hvordan de amerikanske studentene og de russiske lærerne misforsto hverandre. De kommuniserer jo utrolig forskjellig. Jeg var takknemlig for tiden min i Ungdom i Oppdrag som forberedte meg på å håndtere kulturforskjeller.

– Modig

Våren 2020 begynte hun å tenke på å flytte tilbake til Ålesund.

– Det var jo midt i koronapandemien, og reising var komplisert. Heldigvis hadde jeg en arbeidskontrakt ved en kafé i Ålesund som heter Dråpe. Juli 2020 kom jeg meg inn i Norge.

I et år jobbet Klatt på kafeen samtidig som hun drev med kunsten på siden.

I Juli 2021 sluttet hun i cafejobben og er startet som kunstner på heltid.

– Folk sier ofte til meg: «Silvia, du er så modig». I realiteten er jeg nok bare naiv. Jeg er ofte veldig optimistisk. Noen såkalte smarte folk ville nok ikke bare sluttet i jobben slik jeg har gjort, sier hun og ler.

Føler seg hjemme

I dag bor Klatt i en leilighet midt i Ålesund sentrum.

– Byen passer meg som hånd i hanske. Her føler jeg meg hjemme, sier kunstneren som sitter i en moderne lenestol i den lyse stuen i byleiligheten.

HJEM: Silvia Ilona Klatt har bodd mange ulike steder men føler seg for tiden mest hjemme i Ålesund.

Stuen er møblert med en skinnsofa og et stort spisebord som har ulike skisser og tegneblyanter strødd ut over seg. Veggene er fylt med kunst og en story hylle fylt med planter og ulike gjenstander dekker den ene veggen.

– Når jeg er i Norge vekkes alt i meg til live. Jeg elsker naturen og alle naturopplevelsene jeg får her, sier hun og smiler.

Norsk kultur

Etter å ha bodd i Norge i to perioder, har hun nå lært seg norsk. Dermed føler hun at hun i større grad opplever norsk kultur på nært hold.

– Hva synes du kjennetegner norsk kultur?

– Nordmenn har stor respekt for andre personers tid. Derfor er det ikke så vanlig å snakke med fremmede på gaten. Det tok det litt tid å bli vant til, sier hun og ler.

– Er ikke det litt irriterende?

– Jo, det er det. Noen ganger opplever jeg en slags uvillighet til å prate. Det kan være i situasjoner hvor det skjer noe morsomt, eller på butikken. I Tyskland sier man hei til folk man møter på gaten. Det gjør man ikke i Norge.

Klatt blir stille og ser tenkende ned i tekoppen. Hun legger til:

– I Norge er for eksempel nasjonaldagen barnas dag. I Tyskland blir ofte offisielle dager kjempekjedelig for barna. Jeg tror Norge er mye mer familieorientert. Da jeg ledet Disippeltreningsskolen satte jeg pris på at barna til de andre lederne fikk springe rundt og leke. De fikk ikke beskjed om å være stille. Det likte jeg.

Natur som inspirasjon for utstilling

Helt fra Klatt var barn har hun elsket Norge, spesielt naturen på vestlandet. Familien reiste ofte på ferie på vestlandet i oppveksten.

– Naturen er noe av det som inspirer meg mest i kunsten min, forteller hun.

I slutten av oktober er hun aktuell med en kunstutstilling som tar utgangspunkt i nettopp natur.

MENNESKER: Klatt elsker å male mennesker.

Utstillingen heter Vestenfor Måne, og åpner 22. oktober i et galleri utenfor Ålesund.

– Inspirasjonen er norske folkeeventyr, og skal være en blanding av både natur, og mennesker.

Klatt forteller at ideen for utstillingen kom av at hun ønsket å lære mer om norsk kultur.

– Eventyr er jo dypt rotfestet i kultur og natur, spesielt her på vestlandet. Folkeeventyr har alltid elementer av sannhet og virkelighet i seg. Jeg opplever ofte å se kristne elementer i dem også, selv om det kanskje ikke var intensjonen til de som diktet eventyret.

Klatt forklarer hvordan hun ser Guds historie i kulturer og historier som kanskje ikke kjenner til Gud.

– I eventyr har ofte handlingen elementer som frelse, tilgivelse, og det gode mot det onde. Dette mener jeg er en del av Guds historie. Gud viser seg i kulturen gjennom eventyr.

– Kreativitet handler om å finne løsninger

– Hva betyr det å være kreativ?

Klatt skal til å svare, men forblir stille. Hun ser ut av vinduet, omgitt og omfavnet av grønne planter i ulike størrelser og varianter.

– Jeg tror at å være kreativ kan være mye forskjellig. Det handler om å se noe fra et annet perspektiv. Noen ganger kan det handle om å komme opp med nye løsninger. Jeg tror alle er kreative, på ulike måter.

Powered by Labrador CMS