Nå må jeg innrømme det. Justin Bieber er en imponerende fyr

«Gud, jeg ber nå for hver redsel, hver usikkerhet, hver dårlig tanke vi har om oss selv eller andre. Vi slipper den nå i Jesu navn. Jeg ber imot hver plagende tanke, hver usikre tanke. Vi bare gir dem til deg i Jesu navn. Du er fredens prins»

Med disse ordene ledet Justin Bieber 40.000 trøndere inn i bønn. I samme konsert viste den canadiske popstjernen en video der han deler sitt vitnesbyrd.

I etterkant av konserten skrev kollega i Dagen, Herman Frantzen, en lengre artikkel om Biebers livsreise. Lenge så det ut til at Bieber skulle følge i fotsporene til de mange barnestjernene som har gått foran han.

Det kanskje mest kjente eksemplet er Macaulay Culkin, gutten som blant annet spilte hovedrollen som Kevin i Hjemme Alene-filmene på 90-tallet.

Etter hvert ble rus og pengekrangel med egen familie en del av livet. Barnestjernen måtte bli voksen veldig fort, og det gikk ikke.

Culkin er ikke unntaket som bekrefter regelen, men heller det mest kjente eksemplet på et tydelig fenomen.

Barnestjerner som Lindsay Lohan, Demi Lovato, Britney Spears og min favoritt Edward Furlong, fra Terminator og American History X har fått merke det samme som Culkin.

Bieber så ut en stund ut til å bekrefte barnestjerne-klisjeen. Tabloidene koste seg med artikler om rus, damer og primadonnaoppførsel.

Men, som Dagens tittel avslører med «Biebers vei fra skandalepreget badboy til frimodig kristenartist», så har noe skjedd.

Særlig for oss kristne som har levd et ryddig og respektabelt liv i nøkterne Kristen-Norge, så tror jeg vi lett ser med mistroiske øyne mot denne unge jyplingen med hettegenser fra Nord-Amerika. Fortiden med damer, dop og primadonnaoppførsel imponerer oss lite.

Da er det naturlig å reagere som broren til den bortkomne sønn, han som fortsette å slite ute på marken mens broren kastet bort arven på piker, vin og sang.

Samme bror har sneket seg inn i våre kommentarfelt:

«En ny falsk predikant, Trump tilhenger.»

«Vi har sett sånne før. Carola sier jeg bare.

«Han tilhører jo den skandalepregede Hillsong-kirka».

Apostelen Paulus virker mindre opptatt av å være mistenksom.

«Det finnes nok noen som forkynner Kristus fordi de er misunnelige og vil ha strid, men noen også i god hensikt. De gjør det av kjærlighet, fordi de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet. De andre forkynner Kristus for å hevde seg og ikke med ærlige motiver, i den tro at de kan gjøre mitt fangenskap tyngre å bære. Men hva gjør det? Kristus blir forkynt i alle fall, enten det nå skjer med baktanker eller i oppriktighet. Det gleder jeg meg over, og jeg vil fortsette å gjøre det.»

LIDENSKAPELIG LOVSANG: I en uvanlig seanse gir Justin Bieber vekk plassen som frontmann til lovsanger Chandler Moore i kirken.

I dag treffer imidlertid lignelsen om den fortapte sønn dårligere og dårligere. Nå er det han som er forbilde. Hadde jeg vært like frimodig som ham om jeg var verdensstjerne? Jeg tviler. Fordi Justin Bieber er så ufattelig utleverende med sin tro. Og det virker verken påtvunget eller som et spill.

For meg virker det som at han bare må – fordi det som bobler på innsiden bare må ut. Det er som at han har smakt saltet og sett lyset.

Ja, Bieber kan fortsatt gå på trynet.

Igjen.

Han vil fortsette å være en primadonna.

Til tider.

Men han er også en vanlig fyr som ble kronet til konge av verden tidlig i tenårene. Slik sett blir jeg faktisk ganske imponert. Både av Bieber og Guds nåde.

Dessuten sa en apostel en gang at så lenge evangeliet ble forkynt, så var han fornøyd.