Leder

I GLEMSELENS HAV: Glemmer vi at bryllup og barn starter med at kristne mennesker finner hverandre, spør utgavesjef Karl Andreas Jahr.

Nå må kirken skjerpe seg – de single trenger hjelp!

Dette er et eksistensielt spørsmål.

Publisert Sist oppdatert

Sent i juni arrangerte pinsemenigheten Puls i Oslo datingkveld der et sted mellom 50 og 100 single kristne møtte opp.

Det nygifte ekteparet Kait og JJ Tomlin fra USA ledet kvelden. Sammen driver de podkasten «Heart of dating». Hensikten er å inspirere single kristne til det de omtaler som en «sunn dating-kultur».

– Det er en mangel på datingressurser i kristne sammenhenger. Det er verken mye kunnskap eller bøker om hvordan en kan date på en sunn måte, sa Kait til Dagen.

Videre forklarer hun at for hver tiende bok om ekteskapet finnes det knapt én om dating – med kristent fortegn.

Sammen med journalist Marte Skutlaberg var jeg til stede for overvære seansen. Lenge var det vanskelig for Skutlaberg å finne noen som ville snakke åpent om å være en singel kristen.

Til slutt fant hun noen modige mennesker som kunne fortelle.

– Jeg er kristen og føler det er mangel på informasjon om kristen dating, sier Elizabeth L. Mukendi (25). Hun tilføyer at det er vanskelig å navigere i dette farvannet. Informasjon er vanskelig å oppdrive.

Videre sier hun noe veldig viktig: Kjære pastor og kirker, lytt og notér ned!

– Kristendating i Norge mangler et skikkelig opplegg, sier Mukendi.

En annen singel kristen, Samuel John Ditta (27), er enig.

– Det bør være et tverrkirkelig tilbud hvor vi kan bli kjent med folk i ulik alder og med ulike erfaringer.

Det er vanskelig å nekte for at de to har et poeng. Fra scenen forteller Kait Tomlin at rundt en tredjedel av kirkegjengere i USA er single, og andelen vokser. Det er vanskelig å se for seg at det er annerledes i Norge.

Hun mener at ekteskapet og barn opphøyes i kristenheten, noe hun synes er bra, isolert sett. Faren er at det går på bekostning av de som lever alene. At de nedvurderes, at ingenting gjøres for å legge til rette for dem.

Tomlin har allerede nevnt en litterær skjevfordeling mellom dating og ekteskap, men det gjelder generelt. I kirken finnes det massevis av kvelder, helger og leire med fokus på barn, barnefamilier, ekteskap og pensjonister.

Glemmer vi at bryllup og barn starter med at kristne mennesker finner hverandre? I løpet av singelkvelden på Puls hørte jeg stadige sukk om at det ikke finnes single kristne på sin alder. Særlig hører jeg det fra folk som nærmer seg 30 år og oppover.

Mange av dem gir opp og begynner å date utenfor kristenheten.

I de fleste menigheter er singelmiljøet lite for dem som nærmer seg 30 år. Da skal man være svært heldig om det klaffer med noen.

Hvis vi mener at menigheten har et ansvar for barn og ekteskap, så er det åpenbart at dette inkluderer single som ønsker å finne noen å dele livet sitt med. Vi bør gjøre alt vi kan for å serve dem.

Kan det være at pastorer og kristenledere, som oftest selv er gift, ikke makter å se utfordringen? Er du pastor, så er mitt forslag å spørre noen single om det er noe kirken kan bidra med.

Så, hva kan kirken konkret gjøre?

Vel, la datingkvelden til Puls være til inspirasjon: Fasiliter og iscenesett treffpunkter.

Hva om menigheter i en by eller en region går sammen om å arrangere singelkveld jevnlig? Hvert kvartal for eksempel? Man kan arrangere turer; i skogen eller storby. Her er det kun fantasien som setter grenser.

Nå vil jeg gjerne understreke at ikke alle single ønsker barn og familie. I Pauli ånd skal vi velsigne det. Men svært mange ønsker å treffe noen.

Det vil være i kirkens største interesse å hjelpe dem.

Powered by Labrador CMS