Meninger

EINAR NYMOEN: Pensjonert forkynner i Pinsebevegelsen.

Nåløyet og trakta

Usorterte og ufiltrerte bønner har den fordel at de kommer rett fra hjertet.

Publisert Sist oppdatert

Det går en artig historie i vår familie. Det er svoger Tore Deila som forteller den: Som barn skulle de be aftenbønn og Tore nølte. Da sa lillesøster Lill: «Be i vei, Tore, be med egne ord!»

Det er noe velsignet fritt med den kristne bønnen. Jo, den finnes absolutt i bundet form, som i Salmenes bok i Bibelen og som Herrens bønn, Vår Far. Og skrevne bønner som er bedt gjennom tidene under alle slags forhold, er høyst anvendelige til personlig bruk.

Den offentlige bønnen trenger nok sine rammer, men det kan være en egen fortrolighet med den frie bønnen i enerom. «Be i vei!» Som en samtale mellom to som kjenner hverandre.

De riktige ordene

Men av og til kan vi falle for en fristelse, særlig når vi er i nød: Vi føler vi må forklare Gud eksakt hva saken gjelder, så vi leter etter de riktige ordene for at Han skal kunne møte oss og svare oss. Egentlig er det en unødvendig problemstilling, for Jesus har sagt at vi ikke trenger å ramse opp mange ord som hedningene gjør (Matt 6,7), men vi gjør det likevel.

Så sorterte den gode fortolker ordene mine slik at det ble bønnen etter Fars hjerte.

Av og til kan søket etter de riktige ordene kjennes som å træ en nål gjennom et nåløye: Det er så vanskelig å treffe …

I tillegg ligger ordene fra Jakob i bakhodet til fromme bedere: «Dere ber, men får ikke, fordi dere ber galt. Dere vil sløse det bort i nytelser» (Jak 4,3). Det kan være slitsomt å sortere motiver, og selv et avsluttende «skje din vilje» eller «i Jesu navn, amen» kan gjøre oss usikre på om vi har fått fortalt Far det akkurat slik det er.

Ånden går i forbønn

En dag jeg var i bønn, så jeg et bilde: I stedet for å streve med å tre mine ord gjennom et nåløye for å treffe Gud, så jeg en trakt der jeg helte alle mine mange tanker og ord oppi, og så sorterte den gode fortolker – Den hellige ånd – ordene mine slik at det ble bønnen etter Fars hjerte. Det var en befriende tanke, og helt etter Paulus’ frimodige utsagn:

«På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord» (Rom 8,26).

Usorterte og ufiltrerte bønner – med klage og takk, med snublende ord eller bare som sukk eller et virvar av tanker – har den fordel at de kommer rett fra hjertet. Og jeg tillater meg å tro at for Far er ærlige bønner i trakta – de mest etter-trakta!

Powered by Labrador CMS