Når en maskulin tømmerhogger dukker opp

At hans eneste passasjer, Jørgen, får husrom hos søskenparet, fører til en spiral av dramatikk og uforutsette hendelser.

Et søskenpar som i mange år bor sammen – med karakter og egenskaper som er høyst forskjellige – byr sjelden leserne opp til dans. Det virker heller som om ansiktsuttrykk, latter og lemmenes frie bevegelse blir tilsatt stivelse. Monotoniseringen er påfallende – inntil en maskulin tømmerhogger etter hvert gjør sine hoser grønne for koftestrikkeren Hege. Da synes det å gå mot en omlegging av været.

Mattis, kalt Tusten – hva gjør han egentlig? Tilnærmet ingenting! Naivisten i den mindre utrustede Mattis åpenbares gjennom hans klumsete atferd. Det store barnet blir aldri voksent, hans permanente personlighetsforstyrrelse blir til latter – jeg synes inderlig synd på ham.