Når er egentlig nok, faktisk nok?

Jeg vil starte med min egen reise i kirkelandskapet og i troens vandring. Jeg har alltid sett stykkevis og delt, og gjør det fortsatt. Etter beste evne ber jeg om at Ordet og samvittigheten må navigere meg på de rette stier og veier. Av og til er stegene stødige og veien godt opplyst. Andre ganger trenger jeg tid i tenkeboksen og stegene er mer preget av frykt enn tro.

Siden Guds nåde overgår min forstand, fører han meg til trygg havn selv om havna ikke alltid er der jeg trodde den skulle være. Jeg får hvile i vissheten om at jeg er elsket uansett om jeg landet med begge beina, eller måtte hjelpes opp igjen etterpå. Gud ser våre hjerter midt i vår strabasiøse livsreise med oppturer og nedturer.

Dåpens vei