Selv HEF må medgi at religiøse ytringer behandles hardere enn andre ytringer i skolen

I et svar på ukens lederartikkel i KS går leder i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, personlig til verk og mener jeg er selvsentrert i min kritikk av Tonje Brennas utvidede forkynnerforbud.

Jeg synes alltid det er spennende med tilsvar, selv om det er lenge mellom hvert personangrep. Jeg kommer tilbake til det.

Generelt er det mye rart i Lomsdalens tilsvar.

Karikert forkynnerfrykt

For å skape litt påskestemning, trakk jeg inn fjorårets debatt med Lomsdalen.

En undersøkelse viste at barnehageansatte tiet om påskebudskapet til barna. Under en debatt i Dagsnytt18 svarte Lomsdalen med advare mot forkynnertrykk i barnehagen.

Jeg prøver å gjengi fjorårets påskedebatt kort og presist, men Lomsdalen mener jeg karikerer – uten at han forklarer hva jeg karikerer.

Anklager og påstander uten forklaringer er generelt sett litt svakt, synes jeg.

Og det er en gjenganger hos HEF-lederen.

Ulik likebehandling

Videre hevder Lomsdalen at den nye loven «likebehandler alle livssyn, både religiøse og ikke-religiøse».

Dette påstår han uten særlig begrunnelse. Han bare stadfester det som fakta.

Jeg anbefaler HEF-lederen å lese Dagens artikkel som utreder lovforslaget. Der forklarer regjeringen at formålet med opplæringen i kristendom, religion, livssyn og etikk «ikke er å påvirke elever til den kristne troen».

I neste setning står det riktig nok at elevene heller ikke skal påvirkes til andre religioner eller livssyn, men dette høres ut som en ettertanke.

De spesifiseres den kristne troen. Det er den eneste religionen som nevnes.

Forbud mot forkynnelse

Tittelen på lovforslaget heter for øvrig «Forbud mot forkynnelse i all opplæring».

Hva slags ytringer forbindes med ordet forkynnelse? Det er vel ikke urimelig å svare religiøse.

I tillegg ser det ut til at Lomsdalen sverger til livssynets smaleste definisjon som ikke inkluderer generelle meninger, holdninger og verdier.

Hva med en samfunnsfaglærer på videregående skole som mener at «Donald Trump kan koke i eget spekk?». En kollega av meg gjenfortalte den historien i dag.

I ukens lederartikkel brukte jeg den kjente og kjære statsviteren Frank Aarebrot som et eksempel. Den avdøde læreren var verken flau eller forsiktig med å uttrykke sin kjærlighet til Arbeiderpartiet. Ville han vært like frimodig dersom han var en kristen som ville uttrykke sin kjærlighet til Jesus?

Jeg tviler sterkt.

Ideologisk blind

Lovverket likestiller ikke religiøse overbevisninger med andre overbevisninger. Human-Etisk Forbund er ideologisk programforpliktet til å benekte dette åpenbare faktum, så jeg er ikke overrasket av at Lomsdalen hevder noe annet.

Jeg er fortsatt forvirret over at Lomsdalen mener jeg selvsentrert.

Det er jeg helt sikkert – på et personlig plan, men i dette tilfelle snakker jeg på vegne av troende på tvers av alle religioner.

Om dét kvalifiserer til å være selvsentrert, så fortsetter jeg gjerne med det.