Når livet stopper opp

De fleste har en favoritt i twist-posen. Men er det lov å ha en favorittperson i Bibelen?

Jeg tar sjansen og kårer Simon Peter til en av mine favoritter. Hvorfor? Fordi han gjør feil. Det er noe jeg kan identifisere meg med. Andre ganger er han helten i fortellingen. Her har jeg noe å strekke meg etter. Da er godt å tenke på at det var troen på Jesus Kristus som var avgjørende i Peters liv.

Kirken, kroppen og korona

I Apostlenes gjerninger, kapittel 12, møter vi Peter i et fengsel. Jeg har lyst til å trekke fram noen momenter fra teksten, som kan være til hjelp i vår disippelvandring.

1. Vente

Jeg vet ikke om det var fengselsopphold Peter så for seg, da han begynte å følge Jesus. Han som fanget fisk før – som ble en menneskefisker – var nå i fangenskap.

Ingen av oss kan regne med at kristenlivet vil være uten hindringer. Hvordan startet din vandring med Jesus? Hadde du drømmer om hvordan ting skulle bli? Gikk ikke alt helt etter planen? Var veien mer kronglete enn du så for deg?

Noen ganger må vi stoppe opp for å finne veien videre. Og noen ganger blir livet satt på vent, om vi vil det eller ikke.

2. Be

Hva er det som skjer når Peter er i fengselet? « … imens ba menigheten inderlig til Gud for ham» (Apg 12,5).

I det siste har jeg fått en fornyet tro på bønnens kraft. Det har vært perioder i livet hvor det har vært vanskelig å be, da har det vært godt å vite at det er noen som ber for meg.

Jeg har også lyst til å påpeke at det fortsatt finnes mennesker som blir satt i fengsel på grunn av sin tro. Lenkene vi leser om i teksten er ikke en metafor på livets vanskeligheter, selv om det kan være en trøst for oss alle. Noen blir satt i lenker her og nå. Da trenger de noen som ber for dem.

3. Hvile

Det er mulig jeg strekker teksten noe, og tilgi meg for det, men jeg synes det er fint å tenke på at Peter lå og sov i fengselet, natten før han skulle føres fram for Herodes. Alt tydet på at det ikke ville bli et lystig møte, men likevel sov han.

Det får meg til å tenke på Jesus som sov i båten, når det var storm og disiplene var redde. Ingen av oss kan unngå å bli redde i løpet livet, det er en naturlig reaksjon. Men i møte med troen finnes det et ankerfeste. Der kan vi finne hvile.

Ari, Aron og Hur

4. Lytte

Det kom en engel inn i fengslet. Engelen vekket Peter med et puff i siden. Kanskje vi alle trenger et puff iblant?

Når vi leser teksten er det tydelig at Peter hører og gjør som engelen sier. Han forstår nok ikke helt hva som skjer, han trodde han så et syn. Men likevel er det virkelig og engelen fører ham ut av fengselet.

Noen ganger forstår vi ikke helt hvordan Gud taler inn i våre liv. Men la os være åpne for at han vil vekke oss med et ord. « … Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis» (Jes 50,4b).

5. Vandre

Peter fulgte etter engelen. Det står at jernporten åpnet seg av seg selv. Jeg tror at det var Herren som åpnet jernporten. Slik kan vi også få vandre i ferdiglagte gjerninger. Da Peter hadde kommet et stykke ned i gata, forsvant engelen. Peter kom til seg selv og oppdaget at han var utfridd.

Er det ikke ofte sånn? At når vi har kommet ut av en vanskelig situasjon, så kan vi snu oss og se tilbake på det som har vært, da ser vi at det er en som har gått sammen med oss.

6. Fortelle

Peter gikk til Marias hus. Han fortalte dem at han var blitt utfridd. Det var et alvor som preget situasjonen og han ville ikke at de skulle fortelle dette til hvem som helst. Men han ville at de skulle fortelle det videre til Jakob og brødrene hans.

Peter sitt vitnesbyrd satte nok mot i disippelflokken og preget dem i deres videre vandring. «Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord» (Jes 50,4a).

Noen ganger i den kristne vandringen oppleves det som at livet blir satt på vent. Og vi kan bli opptatt av hva som skal skje bak neste sving. Men la oss minne hverandre om hva vi kan lære av situasjonen vi er i.

Engelen førte Peter ut av fengselet. Men vi leser også om en engel som kom til Peter i fengselet.

Vi kan tro på en Gud som er sammen med oss når livet er vanskelig. Og så har jeg lyst til å understreke at dette handler om fellesskap. Peter var ikke alene i fengselet. Han fikk besøk av en engel og menigheten ba inderlig til Gud for ham. Her finnes det noen usynlige tråder.

La oss løfte hverandre fram i bønn!