Pinsekommentar
Når spørsmål er bedre enn svar
Gode spørsmål avpasser seg anledningen, treffer aktuelle behov, gir håp, skaper refleksjon og legger til rette for den gode samtalen.
Forleden beklaget min mor (91) seg for at hun var så nysgjerrig og stilte så mange spørsmål. – Men kjære mamma. Vet du hva et av de første tegnene på det «å bli gammel er»? «Nei!» – At nysgjerrigheten slukner! Bare fortsett å spørre du, mamma!
Øve, feile, prøve og lære
Jesus var fremragende på alle måter, også i valg av hvilke spørsmål som virket for anledningen. Som 12-åring i tempelet utmerket han seg blant høyt kompetente ledere. Lukas sier at han «lyttet til dem og stilte spørsmål. Og alle som hørte ham, var forundret over hans forstand og svarene hans.»
Først lyttet han, dernest stilte han effektive spørsmål, og til sist ga han de gode svarene. Dette vil jeg bli god på, og har skjønt at det kreves øving > feiling > prøving > læring > …
Som skiftenøkkelen
Tenk deg en skiftenøkkel som et bilde på effekten av gode spørsmål. Skiftenøkler er justerbare, og uansett om skruen skal løsnes eller strammes, så fikser skiftenøkkelen det; vel å merke, om håndverkeren håndterer verktøyet på rett måte.
Sånn er det også med gode spørsmål, de avpasser seg anledningen, treffer aktuelle behov, gir håp, skaper refleksjon og legger til rette for den gode samtalen.
Vi ønsker gjerne et bredt og mangfoldig engasjement i menighetene våre. Hvordan? Hva kan skje om vi i større grad legger til rette for bredere involvering? Ofte har jeg da sett at taus kunnskap og innestengte ideer kommer til overflata.
Nysgjerrighet forebygger 'aldring'.
En god idé blir gjerne enda bedre når den deles med flere. Men det fordrer trygge ledere og åpenhet hvor det fritt kan stilles kreative og kritiske spørsmål som gir oss flere perspektiver, utfordrer tankesett og kan få oss ut av fastlåste mønster og hjulspor.
Her kan menighetsveilederne i Pinse Menighetsliv – Revitalisering lytte og stille spørsmål fra perspektiver sett utenfra.
Menighetens helsesjekk
Min mormor fikk kreft, men til lege ville hun ikke! Svulsten vokste og hun holdt det for seg selv til det var for seint å gripe inn. Følgelig døde hun relativt ung! Hva hadde hun egentlig å risikere? Var det spørsmålene fra legen hun fryktet, mon tro?
Å jevnlig ta en helsesjekk gjør vanligvis våre liv tryggere, både for en selv, familien, venner og kolleger rundt oss. Men hva med jevnlige «helsesjekker» av tilstanden i menigheten, der vi åpent og respektfullt stiller de spørsmålene vi kanskje undertrykker, eller kvier oss for? Hvordan kan vi ellers vite hvordan vi egentlig har det?
Stille spørsmål
Mer eller mindre bevisst søker vi trygghet i forskjellige relasjoner, og vi kan ha en indre dialog med oss selv der vi spør: 1) Er du glad i meg? 2) Kan du hjelpe meg? 3) Kan jeg stole på deg?
Det er spørsmålene barn i sitt følsomme sinn spør sine foreldre, mann og kone seg imellom, elever sine lærere, menighetsmedlemmer sine ledere osv. Om svarene er unnfallende, tvetydige og bleke, hva tyder det på?
Å bli eldre er naturlig, men kan vi unngå å bli sløve og tiltaksløse? Nysgjerrighet forebygger «aldring». Den holder oss lyttende, lærevillige og vitale.
Hvilket spørsmål står fortsatt ubesvart eller venter på å bli løftet fram i din sammenheng?