FORFATTER: Karl Andreas Jahr, redaksjonsleder i Korsets Seier

Når taushet blir en dyd

I karismatiske menigheter som Hillsong knyttes lojalitet tett opp til stillhet. Det bør vi vokte oss for.

Publisert Sist oppdatert

– Derfor vil jeg dele av det jeg har erfart, og så håper jeg at flere følger etter, slik at vi får en åpen debatt om ukulturen, sier Mats Skaar til Dagen denne uken.

Han er en av mange tidligere aktive Hillsong-medlemmer som har forlatt kirken. Noe av det han stadig vender tilbake til er mangelen på informasjon. Det har vært vanskelig for vanlige Hillsong-medlemmer å finne informasjon om prosessen etter varslene mot hovedpastor Jostein Krogedal for halvannet år siden. Når pastorer på rekke og rad sier opp sin stilling, kommer det som lyn fra klar himmel for de fleste kirkegjengere.

Det er ikke rart at så mange har spurt seg: Hva i all verden er det som foregår? Pastorer og ledere sier opp på rad og rekke, med liten eller ingen forklaring.

Mange har kontaktet meg for å høre om kanskje jeg vet noe, siden jeg jobber i Korsets Seier. En del har bedt oss innstendig om å finne ut av det. Fordi Hillsong trenger det.

I dag pågår det en tøff varslingssak knyttet til Kvitsund Videregåande Skule, men det som slår meg er kontrastene i debattkultur. Sentrale personer i Norsk Luthersk Misjonssamband knyttet til skolen sier det de mener. I Hillsong er det tyst.

Her skal ikke Hillsong henges ut alene. Det fortjener de ikke. De er et produkt av en større kultur i det karismatiske kirkelandskapet; i trosbevegelsen, i pinsebevegelsen. Særlig sistnevnte tror jeg er skadeskutt av dårlige erfaringer. Oppgjøret mot Aril Edvardsen i Sarons Dal førte til høy temperatur som delte mange menigheter på midten - eller tok side. Pinsebevegelsens lederkonferanse «Predikantkonferansen» hadde ord på seg for å ha et høyt tenningsnivå. Under omleggingen til Led-konferansene ønsket man å dempe kranglingen, noe man har lykkes med. Et stykke på vei har det vært bra.

Men, faren - som så ofte ellers i livet - er at man hopper fra grøft til grøft. Krangling og utskjellinger er ikke noe ideal. Det er heller ikke stillhet og fortielse. Konfliktvegringen fører til at man utsetter et problem som dermed får tid til å vokse. Da er kanskje kollaps resultatet istedenfor en smertefull prosess.

Det er mulig at apostelen Paulus var en uvanlig tydelig og åpen mann i sin kommunikasjon. Alle brevene taler for seg. Alt tas opp - ryddig, men uten å legge noe i mellom. Kanskje han kan hjelpe oss å finne en sunn debattkultur?

Heldigvis hører vi i Korsets Seier at det nå pågår gode, åpne og ryddige prosesser i Hillsong. Endelig. Ingenting gleder oss mer. For vi tror at Pinsebevegelsen i Norge og norsk kristenhet trenger Hillsong.

Powered by Labrador CMS