Når toleransen er på vikende front, settes ytringsfriheten i fare

Som nordmenn har vi i over hundre år hatt et levende demokrati. Vi har nytt godt av et styresett som i stor grad har lagt til rette for personlig frihet kombinert med mulighet til å påvirke det samfunnet vi er en del av. Toleranse, ytringsfrihet og religionsfrihet har vært hedersbegreper i Norge.

Står toleranse seg?

På ulike måter har toleransen i vårt samfunn styrket seg gjennom mange tiår. Toleransen blitt testet gjennom en høy grad av innvandring. Vi har måttet lære oss at mange av de som nå er norske statsborgere ikke har samme verdigrunnlag, religiøst ståsted eller demokratisk preferanse som oss.

Nei, vi er ikke best i verden på integrering og inkludering. Vi har fortsatt mye å lære, men stort sett har vi hatt et ønske om vise respekt for andres måte å tenke og leve på.

Hvorfor skal vi da stille spørsmål om toleransen fortsatt har gode kår i Norge? Er det noen grunn til å tenke at vår evne til å tolerere det vi ikke liker er i ferd med svekkes?

Før vi drøfter hvordan det står til med toleransen, er det på sin plass å finne ut hva ordet betyr. Ifølge Store Norske Leksikon er ordet av fransk opprinnelse og betyr å «tåle, utholde eller å være overbærende.» Det innebærer evne og vilje til å akseptere og respektere mennesker med helt andre holdninger og meninger enn det vi selv foretrekker.

Voltaire har blitt tillagt følgende sitat: «Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil kjempe til min død for din rett til å si det» (opprinnelse: Evelyn Beatrice Hall). Dette utsagnet er selve kjernen i hva sann toleranse innebærer.

Hvor tolerante er vi?

Ser vi nærmere på hva som skjer i samfunnet vårt, er det tydelig tegn på at toleransen er under press. Det er i stor grad knyttet til mediene, ikke minst de ulike sosiale mediene.

Daglig kommer det hatefulle utsagn, falske anklager, svertekampanjer, oppfordringer til å ta sitt eget liv og mange andre ødeleggende meldinger.

At barn og unge kan være tankeløse, er ille nok. Mange blir utsatt for utfrysing og vold gjennom oppveksten, som igjen setter dype negative fotspor. Men at så mange voksne formidler ondskapsfulle meldinger offentlig, er rett og slett skremmende.

Spørsmålet blir da: Hvorfor har vi latt dette utvikle seg så negativt? Hvorfor har ikke vi som voksne greid å lære neste generasjon å vise samme respekt for alle? For toleransen handler i stor grad om respekt for hver enkelt. Mangler vi denne grunnleggende anerkjennelsen av vår neste, så går det ut over ytringsfriheten.

Ytringsfriheten og religionsfrihet

Når toleransen er på vikende front. Når respekten for de som er annerledes svekkes. Når viljen til å forstå andres synspunkter ikke lenger er der, da er ytringsfriheten på vikende front.

Da vil viktige stemmer i vårt samfunn stilne. Da er det stort sett bare det som er innenfor det politisk korrekte som formidles. Da snevres den politiske diskursen inn til det som opinionen setter som standard. Da tvinges mennesker med konservative verdier til å tie. Da presses religiøse og kristne organisasjoner til å gå på kompromiss med sin overbevisning og tro.

Da er det ikke bare ytringsfriheten som settes i spill, religionsfriheten blir også svekket. Da vil ikke de grunnleggende rettighetene for enkeltmennesker og grupper lenger være en selvfølge. Da blir det såkalte mangfoldet reservert til de som går i takt med dem som mest høylytt setter agendaen i samfunnet.

Skal sant mangfold blomstre, må det handle om både de mange og de få. Da må verken minoriteter eller majoritet få kuppe mangfoldsbegrepet.

FN sin verdenserklæring

FN sin verdenserklæring om menneskerettigheter vil være til god hjelp: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.» «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet» (art. 18 og 19).

Får dette nytt gjennomslag i vårt land, vil toleranse, ytringsfrihet, religionsfrihet og mangfold blomstre.