Når vantro blir sett på som moralsk overlegent

Jeg hørte en historie om keiseren i Kina: En konge kom dit og så hvordan keiseren greide å holde styr på folket, uten opprør, selv om de hadde en massiv befolkning. Han lurte på hvordan de greide dette. Keiseren tok ham med ut på kornåkeren for å vise ham hvordan de holdt «styr» på folket. Han tok en sigd og førte den over åkeren, der alle de aksene som hadde strakt seg lengre enn gjennomsnittet ble kuttet toppen av.

Moralen av historien; keiseren trengte ikke å holde hele befolkningen nede, han trengte kun å ta de som stakk seg ut over «gjennomsnittet».

Husker du da Moses sendte inn spionene i løfteslandet i 4 Mosebok 13? Ti kom tilbake til Moses og ga en rapport om at – jo, landet var så bra som Gud hadde sagt – men utfordringene var for store for de til å innta det.