Når vi er Matrix

Man skulle tro at å finne meningen med livet var det mest fundamentale i ethvert menneskes liv. Hva leter vi etter, og hvordan bruker vi de få årene vi har fått tildelt?

Så er det enkelte, som min finske kone, som lever helt utenfor dette, ubekymret, ukomplisert og uten de store plagene. Hun eksisterer bare, uten å bruke masse tid på spørsmål som sjelden har svar. Men det her skal handle om oss andre. Vi som tenker for mye.

Innelåst i livet

På tur i verdens lykkeligste land hørte jeg radioprogrammet «Petter söker meningen med livet». Samtalen med en kvinnelig gjest kom til å dreie seg om filmen «The Matrix», men med det bakteppet at vi i 2023 befinner oss i en tilstand av Matrix.

Jeg hadde ikke sett filmen fra 1999, men 18-åringen i huset snakker hele tiden om å leve som Matrix uten at jeg forsto hva han mente, før han forklarte at de er innelåst i sine liv og sine jobber og ikke er fri.

Petter og gjesten snakket om at vi mennesker vil kontrollere den levende verden, men at det i realiteten er system og kontroll som kontrollerer oss. Vi må tilbake til naturen, mente den unge kvinnen, og var overbevist om at det var bare naturen som kunne redde oss.

Vår destruktive levemåte gjør at vi pådrar oss stress og prestasjonskrav, mente hun. Ingen av oss kan sies å være selvstendige og frie individ, men underkastet systemer, kontrollert av myndighetene og dømt til å løpe rundt inne i hamsterhjulet. Pengene styrer oss.

Simulert eller ekte liv

Jeg så filmen da vi kom hjem. Og for de som ikke har sett den, handler den om Neo (Keanu Reeves) som er datahacker og som finner ut at det de fleste opplever som virkeligheten, i virkeligheten bare er en maskinskapt simulering, og han blir derfor opprører for å slippe fri. Neo trives ikke i jobben og blir satt på valg mellom å fortsette i den og i det livet, eller å slippe fri og med det leve et ekte og oppriktig liv.

«På kort tid omkring årtusenskiftet utkom en rekke Hollywood-filmer, som alle handlet om det samme, at det er noe galt med virkeligheten», skriver den danske journalisten Christian Bennike i sin nye bok «Engang troede vi på framtiden». En av filmene var The Matrix.

Filmen utforsker komplekse temaer, inkludert virkelighet og illusjon, kunstig intelligens, teknologi og menneskets frie vilje. Neo får kontakt med Morpheus, som forteller om en skjult verden som motarbeider det man gjerne i dag kan se på som en «flokk-kultur».

Vi er jo flokkdyr, mente sosialmedisiner Per Fugelli, og vi lever i sporene til de som gikk foran, men med flere regler og mer styrt av markedskreftene og til egen vinning. Men vinning til hva? Alle skal jo dø og legges i jorda. Skjebnen for alle er å gå tilbake til naturen.

«Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du atter oppstå», slik det står i 1. Mosebok. Men den unge kvinnen levner ikke Gud en sjanse og dermed var de siste linjene borte fra samtalen. Det ble tomt.

Ingen slipper unna

Når den ene krisen etterfølger den andre er det på tide å reflektere over om vi er ment å være Matrix, og ikke minst, er det alt?

Vekkelsespredikanten fra Finland, Frank Mangs, som for hundre år siden sto i den største vekkelsen i Norge i moderne tid, sa det slik: «Synderen må en dag stå innfor Gud med sin synd. Ingen slipper unna.» Han viet livet sitt for dette.

The Matrix er i oss alle, men det kan virke som det er de unge digitalt innfødte, som beskyldes for å være bortskjemte, som nå går foran med å fortelle oss andre at det vi holder på med ikke fungerer.

William Paley – 1700-tallsteolog og naturforsker – forklarte i 1818 livet slik: «Kjennetegnet på design er for sterkt til å ikke tas på alvor. All design må ha en designer. Denne designer må være en person. Den personen er Gud.»

Generasjon Z (f. etter 1995) har tilsynelatende forstått store mangler i dagens samfunn, mens vi andre går intetanende mot vår egen undergang, og for altfor mange, kanskje de fleste, uten å ha åpnet opp for et liv etter dette.