Ny bioteknologilov gir Jesusbarnet i krybben en ekstra dimensjon

«Fra krybben til korset gikk veien for deg. Slik åpnet du porten til himlen for meg».

Så vakkert oppsummerer dikteren Eyvind Skeie juleevangeliet.

Som nyfødtlege er jeg flere ganger blitt spurt om å vurdere forholdene rundt Jesu fødsel. Spebarn- og mødredødeligheten var svært høy på den tiden, som den fortsatt er i fattige land. Spebarnsdødeligheten var både fem og ti prosent og til og med høyere, mot i dag noen få promiller i vår del av verden. I dag advarer vi mot hjemmefødsler, og en stall var neppe det mest hygienske stedet å bli født. Fødte Maria alene, eller var det med en jordmor? Var det en doula tilstede, en kvinne som kunne støtte og hjelpe under fødselen? Risikoen for at noe kunne gå galt både med mor og barn var uansett høy under slike forhold.

Da er gleden over å ha født et barn desto større, slik Jesus beskriver det i Johannes evangeliet 16,21: «Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke sin trengsel mer, i glede over at et menneske er født til verden». Morskjærligheten er kanskje den sterkeste kraft i naturen og er nødvendig for å beskytte den svake. En mor elsker sitt nyfødte barn og med kjærlighetens øyne er barnet hennes perfekt.

I mai i år presset Stortingsfletallet igjennom en ny bioteknologilov. Den åpner opp for muligheten til en nøye medisinsk granskning av barnet allerede før det blir født. Nå blir det mulig på en helt ny måte for en kvinne å forkaste fostre man ikke finner tilfredstillende. Det perfekte defineres ikke lenger bare av morens kjærlighet, men av medisinske undersøkelser og ikke minst holdninger i samfunnet og hos dem som står nærmest. Hva vil dette gjøre med vårt menneskesyn, vår kultur og sivilisasjon? Hva gjør det med oss som enkeltmennesker?

Det er da det er spesielt viktig å vende blikket mot Jesusbarnet i krybben. Vår kulturs origo, utgangspunkt. Det er i det uskyldige og rene barnet vår fremtid ligger. Det understreker alle menneskers likeverd. I år er det ekstra godt å få synge med: «Han er Frelser min!»