Ny misjonsbølge på vei?

Ti år unna 2000-årsjubileet for Herrens død og oppstandelse er vi på vei inn i en av de meste spennende sesongene på svært lenge. Ikke at vi nå vet de «tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt», men mye tyder på at vi runder svingen inn på en avgjørende oppløpsside.

Siste misjonsbølge

Det gylne 90-tallet var et tiår preget av stor bevegelse på mange hold. Noen forventet at alt ville gå i svart da nyttårsrakettene smalt inn et nytt årtusen – andre forventet at Jesus ville komme tilbake.

AD 2000-misjonsbevegelsen snakket om å fullføre misjonsoppdraget innen tusenårsskiftet gjennom menighetsplanting blant hver folkegruppe innen år 2000.

Uansett ble 90-tallet en misjonsvariant av høna og egget: Økt forventning om Jesu snare gjenkomst akselererte misjonsinnsatsen. Og økt framgang i arbeidet med å gjøre alle folkeslag til disipler, akselererte forventningen om hans snare komme.

«Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» (Matteus 24,14).

Energien som ble borte

Et par tiår etter at kruttrøyken fra tusenårsrakettene har lagt seg, ser vi at evangeliet verken ble forkynt for alle folkeslag eller at enden kom. Misjonsbølgen har for lengst druknet i voksende utydelighet rundt hvorfor vi i det hele tatt skal drive med misjon, hva misjon er, hvor den bør finne sted og hvordan.

Disipler som gjør disipler

Også i Pinsebevegelsen er mye av den fortsatt pågående misjonsaktiviteten mer som etterdønninger av tidligere fremragende misjonærers innsats å regne, enn som håpstegn om en ny bølge.

Bryr den oppvoksende generasjon seg om temaet i det hele tatt?

Suksessfellen

Verdensmisjonens svekkede mobiliseringskraft her på berget skyldes ikke bare innvendingene mot misjon, selv om de over flere generasjoner har vært voksende. Den åndelige temperaturen i våre hjerter og fellesskap fyller heller ikke hele forklaringsbildet, selv om den med fordel kan oppjusteres.

Det er snarere de siste århundrers formidable suksess på misjonsfronten – at det i dag finnes kristne i alle verdens land, som gjør at det for mange virker overflødig å sende misjonærer hvor det finnes nasjonale kirker som kan evangelisere sitt eget land.

Ett år siden invasjonen av Ukraina: Misjonsleder rapporterer om flere som søker Gud

Dessuten har selve misjonsbegrepets utvidelse betrygget oss på at vi har mer enn nok med å ta tak der vi er, som misjonale kirker og individer.

Bølgen kommer

Likevel begynner vannet å stige. Våre pinsevenner over kjølen forenet seg i starten på dette året i The Stockholm call. Det handler om at de neste ti årene skal preges av vekkelse og innhøsting. Slik koblet de seg mot MM33-visjonen, om verdenshistoriens største samlede innsats fra alle lands pinsebevegelser rundt evangelisering, disippelgjøring og kirkeplanting før 2033.

Bølgen vil komme! La oss delta fra norsk side og benytte tiden til å tenke klart rundt hva som skal stå igjen etter den.

Be innvandrere opp på talerstolen og inn i styrerommet