Nytt år, færre muligheter

Jeg møtte en pastor som fortalte meg hvordan juleferien hadde vært for ham. Det hadde vært en aktiv førjulstid, med ulike forberedelser knyttet til høytiden, og han hadde delt ut blomster til de av menighetens medlemmer som var over 70 år.

Når livet stopper opp

Da han gikk til juleferie, flatet han ut og fikk feber. Han bestemte seg for å ta noen ekstra dager fri i romjula. De fridagene ble det aldri noe av. Telefonen ringte. I løpet av romjulen måtte han forberede to begravelser.

Nå skal denne pastoren starte på et nytt år. Og egentlig har han ikke hatt ferie. Da håper jeg at han har gode mennesker rundt seg som kan støtte ham.

Selv om det er noen av oss som ser gravide ut etter en juleferie på grunn av maten, så er det ikke en selvfølge at vi bærer på en drøm og er sprekkfulle av visjoner for et nytt år. Jeg tror det er unaturlig å tenke at en pastor alltid skal være det. Et år har ulike årstider. Et liv har ulike livsfaser. Kanskje pastoren i menigheten din trenger å starte året med en ferie. Eller at han trenger mer tid med sin familie.

Vi i Pinsebevegelsens Forkynnerfellesskap (PFF) har ønsket å hjelpe pastorer og sørge for at de får gode arbeidsforhold som lønn og ferie. I det siste har det blitt naturlig å sette søkelys på hvordan pastoren har det sosialt og åndelig. En pastor bør ikke stå alene i tjenesten.

En uventet julegjest fra Amerika

Vi i styret er ikke eksperter, og det tar tid å tråkke opp denne stien. Vi ønsker å være der for din pastor eller menighetsleder. Vi kan ikke løse alt, men lytter gjerne og ønsker å vise omsorg.

Vi ønsker dere alle et godt nyttår!