Omsorgsfulle omveier

En av de tingene jeg misliker sterkt, er ineffektivitet, langsomme prosesser og alle slags mulige omveier til mål. Det gjorde derfor inntrykk å lese om israelsfolkets utgang fra Egypt: «Så Gud lot folket ta en omvei gjennom ørkenen til Rødehavet» (2 Mos 13,18).

Her var det ikke folket sin uvitenhet som tok dem en omvei, ei heller djevelens fristelser, men Gud selv. For ut fra historien, vet vi at den kjappeste veien ikke nødvendigvis ville være den korteste. Kampen ville bli for hard, dermed også fristelsen til å dra tilbake for stor og kvaliteten i folket ville ikke vært til stede for å innta løfteslandet. Gud selv sørget for en omsorgsfull omvei.

Mikrobølgeovn-generasjon

Selv om denne sannheten ikke faller naturlig for meg og mange andre i min «mikrobølgeovn-generasjon», som er vant til raske løsninger og umiddelbar tilfredsstillelse, må jeg stadig mer erkjenne at «Guds veier er høyere enn mine» (Jes 55,9).

På et personlig plan er eksemplene utallige; det jeg anså i øyeblikket som mangel på bønnesvar, ser jeg i ettertid var Guds barmhjertighet.

I møte med tjeneste det samme; jeg trodde vi skulle være en «megakirke» i Åsane bydel to år inn i plantingen, men Gud i sitt forsyn så at litt mer fundament var høyst nødvendig. Jeg er stadig på reisen av å slippe min kontroll og å hvile i Guds kjærlighet.

Guds suverenitet

Fristelsen til å være regissør i livets drama, er utvilsomt en menneskelig tilbøyelighet. Likevel vil jeg driste meg til å påstå at de fleste av oss i norsk kristenhet står plantet i en arminiansk tradisjon, med en potensiell blindsone i vår teologi. Denne svakheten er Bibelens klare lære om Guds suverenitet; han er fortsatt på tronen, holder historien i sin hånd og vil en dag gjøre alle ting nye.

Selvsagt skal vi ikke fatalistisk godta framveksten av ondskap, ei heller være passiv i arbeidet for Guds rikes framgang. Grunnlag for slike «grøftekjøringer» finner vi ikke i Bibelens undervisning. Derimot finner vi en klar invitasjon til å stole på Guds omsorgsfulle suverenitet.

For Guds suverenitet er større enn våre spørsmål og verdens smerter. Som Peter presist og utfordrende formulerer: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen regner det for senhet. Men han er tålmodig med oss fordi han ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse» (2 Pet 3,9).

På samme vis kan vi stole på at det som er vondt og vanskelig i dag, «vil bli gjort vakkert i sin tid» (Fork 3,11).

Alltid større

Jeg liker fremdeles ikke omveier og forsinkelser. De utfordrer, forstyrrer, vekker frykt og fratar meg illusjonen av kontroll. Derimot vokser erkjennelsen og erfaringen av hva de gamle kirkefedrene bekjente: Deus semper major – «Gud er alltid større!»

Måtte vi som kristne i stadig større grad gjenkjenne Guds omsorg bak noen av livets omveier. Slik at vi dermed stadig mer må stole på Guds suverenitet!