Pinsekommentar
«Optimist, jeg vet det går bra til sist …»
Tydeligheten fra ledelsen i Pinsebevegelsen rundt det å satse på barn og unge er stor.
Jeg gikk over brygga i Tønsberg en fredag på forsommeren, på vei hjem fra jobb, hvor lydprøvene til en «tributekonsert» for Jahn Teigen runget utover da jeg passerte: «Optimist, jeg vet det går bra til sist, så lenge jeg lever her, er jeg en optimist.» Jeg måtte smile for meg selv der jeg også gikk og nynnet med.
Fornyet optimisme
Etter litt over to og et halvt år i Pinse Ung, så har jeg fått fornyet min optimisme denne sommeren. Det har vært krevende år og utfordringer for alle som har jobbet eller vært frivillige i kirke denne perioden.
I slutten av juni fikk jeg først gleden av å være med på The Send i Telenor Arena, med over 9.000 deltakere. I etterkant kan vi se at over 200 unge mennesker responderte på heltidstjeneste som misjonærer, mange unge ønsket å gi av sin tid i forhold til ungdomsarbeid og skolearbeid fremover.
Det var en stor opplevelse å være blant så mange mennesker fra ulike kirkesamfunn samlet i lovsang, tilbedelse og under samme forkynnelse med et ønske om å komme nærmere Gud. Det ga grunn til optimisme!
Unge tok standpunkt
Deretter fikk jeg endelig være med på årets Ufestival og Sommerstevnet på Hedmarktoppen, etter to års opphold. Disse første dagene i juli bar preg av at mange unge fikk oppleve et møte med Jesus og dåp i Den Hellige Ånd. Det var kø inn til bønnerommet på Ufestivalen. På Tenfestivalen og Barnas, under Sommerstevnet, var det flere barn og tenåringer tok et standpunkt for å følge Jesus.
På Ufestivalen sto unge ledere fram. Nye unge forkynnere som Ariana Gjerme, Zoe Kristiansen og Karl-Einar Bøhlerengen forkynte Ordet og kommuniserte på en aldeles nydelig måte med våre ungdommer.
Totalt var det flere hundre frivillige som var på å gjøre festivalen og stevnedagene til en fest. Antall deltakere på både Ufestival og Sommerstevnet var omtrent som i 2019, noe man kan være veldig fornøyd med.
Gud er optimist
Flere kirker søker barne- og ungdomsarbeidere i disse dager, noe jeg velger å tolke som at det satses på barn og unge i kirkene. Da har vi grunn til å være optimister!
Tydeligheten fra ledelsen i Pinsebevegelsen rundt det å satse på barn og unge er stor, og sammen som kirker tror jeg at vi med optimisme og engasjement fra oss alle, kan se positivt på framtiden!
Vi vet at Gud vil fortsatt lede og velsigne, han er en optimist i forhold til oss, han har tro på oss og ser mulighetene i oss! Når vi sammen lener oss framover og innover i våre kirker og kobler med Den Hellige Ånd, «vil det gå bra til sist»
«Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?» (Rom 8, 31–32).
Fortsatt god sommer!