Orienteringspunkt og retningssans

Som vestlending er jeg vant til å orientere meg ved hjelp av geografi, som fjell, daler og vann. De tydelige merkene i naturen gjør at veibeskrivelser er enkle å formidle og enkle å følge. Denne vanen har gjort at jeg mange ganger har gått i fellen av å unnlate å skru på GPS-en når jeg har kjørt inn i andre og mer ukjente landskap. Jeg har mer enn én gang kjørt meg vill i mangelen på retningssans i flate landskap, og befunnet meg fullstendig forvirret på ukjente steder.

Færrest yngre

Mange kristne opplever mangel på orienteringspunkt og retning etter to år med pandemi og restriksjoner. Spesielt gjelder dette ungdom og unge voksne, som ikke har hatt tilstrekkelig med samlingspunkter. Det er denne gruppen som har krympet mest i antall i norske menigheter under pandemien. Rapportene er ganske så entydige; ungdomsgrupper er betydelig reduserte, og det er tregt å komme opp i fart nå etter pandemien. Dette er det behov for å ta tak i.

Det er avgjørende at alle som verdsetter den lokale kristne menigheten, i perioden framover bidrar med oppmuntring, tilrettelegging og støtte overfor dem som av ulike årsaker ikke lenger deltar i storfellesskap. Om alle tenker på noen de kan være med å bety en forskjell for, så vil det gi resultater.

Festivalsesong

I sesongen vi nå går inn i er det i tillegg andre muligheter for samling også utenfor lokalmenigheten. Kristne sommerfestivaler og stevner er en viktig del av troshistorien for mange.

Det store antallet barn og tenåringer som deltar på ulike arrangement rundt omkring i landet, forteller oss at foreldre velger å prioritere dette. Antakeligvis er det mange som ønsker å gi sine egne barn den samme erfaringen som de selv fikk i sine formende år. Spørsmålet blir om hvor mange som prioriterer dette også etter pandemien. Et norsk kirkesamfunn har allerede avlyst på grunn av sviktende påmelding.

Den egentlige makten i Pinsebevegelsen

Sommerfestivaler og stevner er viktige. Å se mange andre troende, oppleve fellesskap og gjøre åndelige erfaringer blir et orienteringspunkt. Mange forteller om åndelige erfaringer de har gjort seg i en slik sammenheng som avgjørende for retningen de valgte i livet.

Trenger markeringer

I en stadig flatere verden, med flere veier å velge, så trenger vi synlige markeringer å orientere oss ut fra.

Det er med stor forventning jeg personlig vil delta på Pluss-stevnet på Hedmarktoppen, The Send i Telenor Arena, Ufestivalen og Sommerstevnet på Hedmarktoppen, Sommerstevnet i Sarons Dal og Evangeliesenterets landsstevne på Østerbo. Jeg håper å treffe så mange som mulig på en eller flere av disse sommerfestivalene.

Være disippel før leder

På flat mark i en ørken la Abram ut på sin trosreise. Han bygget ingen bygninger langs veien, men han etterlot seg noe mye viktigere. Han etterlot seg en detaljert beskrivelse av sin reise, som et vitnesbyrd om at Gud ledet ham gjennom hele livet.

Hvilken rikdom; å eie orienteringspunkt og retningssans!