Orienteringspunkt og retningssans

Som vestlending er jeg vant til å orientere meg ved hjelp av geografi, som fjell, daler og vann. De tydelige merkene i naturen gjør at veibeskrivelser er enkle å formidle og enkle å følge. Denne vanen har gjort at jeg mange ganger har gått i fellen av å unnlate å skru på GPS-en når jeg har kjørt inn i andre og mer ukjente landskap. Jeg har mer enn én gang kjørt meg vill i mangelen på retningssans i flate landskap, og befunnet meg fullstendig forvirret på ukjente steder.

Færrest yngre

Mange kristne opplever mangel på orienteringspunkt og retning etter to år med pandemi og restriksjoner. Spesielt gjelder dette ungdom og unge voksne, som ikke har hatt tilstrekkelig med samlingspunkter. Det er denne gruppen som har krympet mest i antall i norske menigheter under pandemien. Rapportene er ganske så entydige; ungdomsgrupper er betydelig reduserte, og det er tregt å komme opp i fart nå etter pandemien. Dette er det behov for å ta tak i.