Oss ansvarlige redaktører imellom

I den moderne verden har pressen og journalistikken hatt et spesielt samfunnsoppdrag, et ansvar for å gi oss som bor i samfunnet informasjon om hva som foregår rundt oss, og for å passe på at de i maktposisjoner ikke misbruker sin stilling.

Sosiale medier har åpnet en ny verden av informasjonsdeling. I journalistikken har man redaktører som står ansvarlig for det som blir delt. I SoMe (sosiale medier, red.anm.) er det ingen som bærer dette ansvaret. Men gjør det at vi er uten ansvar for det vi deler?

I SoMe er det nettopp jeg og du som må bære redaktøransvaret når vi poster og deler informasjon. Å være ansvarlig redaktør i pressen er et privilegium, en aktet stilling, men også et stort ansvar. Tastaturet former ord, og ordene har makt til å bryte ned og bygge opp – til å bygge broer og murer.

Kvisa

I journalistikkens verden vurderes gjerne hva som er interessante nyheter ut fra akronymet KVISA. Denne huskeregelen definerer kriterier for godt nyhetsstoff:

Menighetens gode rykte

K står for konflikt. Nyhetsbildet drives fram av konflikt og polarisering.

V står for vesentlig. Det som defineres som viktig får søkelyset.

I står for identifikasjon. Det må være nært nok. Derfor kan gullfiskens død i stua (dessverre) bli like «interessant» som et folkemord i Myanmar.

Det sensasjonelle selger og ikke minst må nyheten være aktuellnå.

Uten KVISA er stoffet uinteressant.

Fri og kritisk presse

Nå forstår (og omfavner) jeg medias rolle i å sette søkelys på og avdekke kritikkverdige forhold i kirke og samfunn. Det vi gjør som ledere og menigheter skal tåle dagslys. Vi skal være takknemlig for at vi har en fri og kritisk presse som tar sitt samfunnsoppdrag på alvor.

Likevel er KVISA «irriterende» fordi konsekvensen fort blir at gode nyheter får begrenset oppmerksomhet, med mindre en nordmann har vunnet OL-gull eller vi ser slutten på en krig (og la oss virkelig be om det i disse dager!).

Man skulle gjerne tro at «kristenmediene» var mer «good news»-drevet, men dessverre er det ikke alltid slik. De kritiske stemmene får ofte mest plass. Du skal ikke «scrolle» mye i sosiale medier for å merke at stoffet som likes, deles og kommenteres også preges av KVISA, med bastante meninger man identifiserer seg med, konflikt, polarisering og sensasjon.

Helt overkommelig menighetsplanting

Når i tillegg algoritmene som ligger under forer oss med stadig mer av det som allerede har engasjert oss til å kommentere, like og dele, blir ofte ting unyansert og ubalansert, og kildene hentes ukritisk fra jungelen av de milliarder av «ansvarlige redaktører» som finnes i SoMe-verden.

Ansvarlige redaktører

De under 35 år forholder seg nærmest utelukkende til sosiale medier som sitt nyhetsmedium. Dette er skremmende med tanke på de mange ymse kilder, men samtidig spennende med tanke på mulighetene det gir oss.

Jeg sier til meg selv og jeg sier til deg som både er over og under 35 år: Vi er ansvarlige redaktører. La oss da ikke opptre uansvarlig. Som redaktører bør vår ambisjon være bibelsk inspirert. Jeg vet om én som er mest opptatt av forsoning, av det som er livsviktig for andre enn seg selv, opptatt også av de som er langt borte, og som ikke jakter sensasjon.

Setback – step back – comeback

Gode råd

Som redaktør tror jeg på:

• Kappes om å hedre hverandre (Rom 12,10).

• Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv (Ordsp 11,25).

• La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på (Ef 4,29).

• Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det (Fil 4,8).