På en terrasse i «lottobygda» ble Erin klar over Guds eksistens

Et drøyt år er gått siden Erin Ask Sele fikk det hun beskriver som et gudsmøte.

25-åringen har slitt med ensomhet, angst, depresjon og alvorlig hodepine, men det siste året har livet endret seg på flere måter.

Fra å ha svært lite kjennskap til Gud, er hun nå klar for å reise til Japan med et team fra bibelskolen Gå Ut Senteret i Trondheim.

Aldri vært i et kristent miljø

Vi har avtalt å møtes på bibelskolen. Elevene har nettopp fått undervisning om hva det innebærer å være borger av Guds rike.

Det har ikke utløst den store samtalen i klassen, men enkelte har fått imponere med sine bibelferdigheter.

Erin, som aldri har vært i et kristent miljø tidligere, trives godt.

– Her kan vi snakke om tro og om det å være en disippel av Jesus. Det er givende å omgi seg med mennesker som er søkende og som ønsker å vokse i troen.

– Som ny i troen har det også vært fint å få innblikk i hvordan et trosliv kan se ut, og at det kan se nokså ulikt ut, legger hun til.

Et bibelord

Erin fikk høre om Gå Ut Senteret i vår. Da hun hjalp til på en gudstjeneste i Stiklestad kirke kort tid etter, delte presten et ord med henne fra Lukas 10,2: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Dagen etter gikk hun inn på hjemmesiden til Gå Ut Senteret for å undersøke hvilke tilbud de hadde. Der oppdaget hun «Global disippel», som inkluderer opphold i et misjonsland i fire og en halv måned.

I informasjonen om Japan lå bibelordet hun hadde fått dagen før.

– Jeg søkte samme dag, forteller hun.

– Gråt som et spedbarn

Da var det gått et halvt år siden hun lå i en saccosekk på en terrasse i «lottobygda» Verdal i Trøndelag.

– Jeg lå i fosterstilling, og jeg husker at solen var iferd med å gå ned. Plutselig var det som et tungt, varmt teppe la seg over meg.

– Hva skjedde så?

– Jeg begynte å gråte som et spedbarn. Det opplevdes som å bli omsluttet av trygghet og kjærlighet.

Hun legger til at hun har opplevd mye trygghet og kjærlighet tidligere, men aldri på en så «absolutt og overnaturlig måte».

«I alle dager!»

Selv om hun verken hadde bedt eller lest i Bibelen, var hun ikke i tvil om at det var en gudsopplevelse. Hun visste bare ikke hvilken gud det kunne være.

– Da det var over, kan jeg huske at jeg tenkte: «I alle dager!»

– Jeg så opp mot himmelen og visste at det finnes en gud som er personlig og kjærlig. Hvilken gud det var snakk om, betydde ikke så mye der og da.

Personlig og mektig

Noe av det første hun gjorde var å kontakte sin venninne Johanna, som var blitt kristen ett år før henne. Uten å legge press på henne, oppfordret hun Erin til å be til Jesus.

«Du kan si til ham at hvis det er deg, så ønsker jeg å bli kjent med deg».

Erin beskriver nærværet hun opplevde som både personlig og mektig. Ikke minst ga det henne en sterk opplevelse av å være elsket, og at hun ikke var en tilfeldighet.

Et par dager etter opplevelsen ble hun invitert med på en konfirmasjonsleir i regi av kirken. Da begynte brikkene å falle på plass.

På leiren fikk hun undervisning om bønn og nattverd som resonnerte godt med Gud som hun nå visste eksisterte.

– Den helgen gjorde meg tørst. Jeg ville ha mer.

«Hvis Jesus er sann»

I dagboken fra den tiden har Erin skrevet en setning: «Hvordan åpner jeg hjertet for Jesus?»

Kort tid etter, mens hun satt og skrev, kom nærværet på nytt.

– Det var som om blyanten ble ført for meg. I neste omgang hadde jeg skrevet en bønn – min aller første, forteller hun.

Noe av det Erin lærte den første tiden som kristen var å «slippe taket og å gi seg over til Jesus». Det siste året har hun erfart at for hver ting hun «gir fra seg», så får hun mye mer tilbake.

Konfirmasjonsbibelen hun fikk av Johanna har også vært til stor hjelp.

– Jeg fikk raskt en tiltro til det som står i Bibelen og har fått mye hjelp til å lese.

Guds sannheter

At Johanna ble kristen ett år før henne, har også hatt stor betydning.

– Hun er en kjær og god venninne, og nå har vi vennskapet med Jesus i tillegg. Jeg tror ikke folk skjønner hvor annerledes og unikt det er, sier hun.

– Ble hun avgjørende for at du selv kom til tro?

– Jeg tror at vennskapet har vært nødvendig. Som ny kristen kan man vakle litt. Da har det vært godt med støtten fra en god venninne som også kjenner Jesus.

Skuespiller og artist

Et kjapt googlesøk på Erin Ask Sele viser at hun er skuespiller og musicalartist.

I Nettflix-serien «Hjem til jul» fikk hun betalt for å være litt forelsket og for «å kline til».

– Det var trivelig det, men å bli skuespiller er ikke lenger drømmen min. Men jeg utelukker ingenting etter at jeg valgte å følge Jesus.

Selv om mye har gått «veien» i Erins liv, har hun likevel slitt med ensomhet, depresjon, angst, spiseforstyrrelser og en sterk opplevelse av utilstrekkelighet.

Kjipe følelser

– Det var ganske mørkt på et tidspunkt, særlig når jeg var alene. Ensomhet og depresjon er kjipe følelser. Man vil ikke inkludere noen heller og godtar på sett og vis at mørket er der, for det forsvant aldri helt.

I det første gudsmøtet opplevde hun at det skjedde et mirakel. Siden den gang har hun aldri kjent seg alene lenger.

Også den kroniske hodepinen som plaget henne, er vekke.

– Jeg føler at jeg er skikkelig heldig som har fått erfare Gud, sier hun.

– Har fått puls igjen

Selv om mye har endret seg til det bedre, ønsker ikke Erin at man skal tenke at alt endrer seg bare man blir kristen.

– Det som har endret seg for min del er at jeg ikke lenger trenger å bære byrden alene. Jeg har en å gi den til. En som ønsker å løfte meg opp. Det er nesten litt vanskelig å sette ord på, men det oppleves som at jeg har fått puls igjen, og at blodet har begynt å sirkulere.

– Hvilke reaksjoner har du fått på at du ble en troende?

– Det har vært litt ulikt. Noen blir forundret, men når vi får snakket sammen, får jeg gode reaksjoner. Jeg har også funnet ut at jeg har venninner som tror på Gud uten at jeg var klart over det. Men der er også de som trekker seg vekk, sier hun.

Erin legger til at det å kjenne Gud oppleves som en stor gave.

– Livet med og uten Jesus er veldig ulikt. Jeg tror at han kan hjelpe hvem som helst og med hva som helst. Ingenting er umulig for Gud. Det har jeg vært heldig å få oppleve, uten at jeg har gjort noe som helst for å fortjene det.