Panelsamtale med prest, pinsepastor og Per Søetorp: – Skrekkblandet fryd

– Selv om jeg er en gammel predikant, så kjenner jeg på en skrekkblandet fryd. Det blir litt som at Bjørnar Moxnes skulle holde hovedtalen på Frps landsmøte, uten sammenligning for øvrig, tilføyer Per Søetorp, tidligere lovsangsartist og forkynner.

– Samtidig er jeg jo blant venner. Pinsevenner. Så jeg er jo vant til det.

Søetorp sikter til temakvelden «Q-night» på Elvescenen i Drammen, arrangert av pinsemenigheten Filadelfiakirken Drammen.

Tidspunktet er torsdag 3. november klokken 19.00.

«Gudfeldig»

Ideen ble født etter at Søetorp var gjest i Filadelfiakirkens podkast «Troen og livet».

Der drøftet de Søetorps selvbiografi «Kommer ikke far mer?» med pastor Jarle Waldemar og administrasjonsleder Gunhilde Brun-Pedersen. I boken tar Søetorp et oppgjør med Gud etter et langt liv som kristen og i kristen tjeneste.

I den forbindelse portretterte Dagen Per Søetorp i et langt intervju.

– La meg si det slik at «gudfeldighetene» ville det slik at vi fikk gode samtaler mellom oss i Filadelfiakirken Drammen og Per Søetorp, forklarer Jarle Waldemar, hovedpastor i Filadelfiakirken Drammen.

Han forklarer at disse samtalene endte opp med at Per ble invitert inn som gjest i først podkast og deretter temakveld.

– Mitt ønske som pastor er å snakke sant om troen og livet. Som en del av troen finner vi også tvilen, undringen og spørsmålene. Vi som kirke trenger å ta dette på alvor. For vår del er derfor vår podkast og en slik temakveld gode supplement til forkynnelsen i våre gudstjenester.

– Må snakke sant

Skal kristne være troverdige, må de også være ærlige, ifølge Waldemar.

– Vi må tørre å snakke sant om det som utfordrer oss i livet, også når livet butter imot eller troen blir utfordret. Per Søetorps stemme har derfor blitt viktig for oss å lytte til.

Vebjørn Selbekk med åpent brev til Per Søetorp: «Hvis vi skal være helt ærlige…»

I tillegg til Søetorp deltar følgende:

* Rune Semundseth (agnostiker og næringslivsleder)

* Cato Thunes (tidligere pinsepredikant, nå sokneprest)

* Kristine Hovda (journalist, musiker, forfatter og podkastvert).

Gunhilde Brun-Pedersen er ordstyrer.

– Bør en menighet bruke tid på prate med mennesker som på ulike måter har distansert seg fra troen?

– Vi mener at det er viktig å snakke sammen.

– Men avler ikke tvil mer tvil?

– Gode samtaler kan åpne veien tilbake til Gud når troen har blitt utfordret. Det var slik Nikodemus kom til Jesus med sine spørsmål. Noen ganger trenger vi noen utenfra som kan korrigere eller justere vårt bilde av hvor vi er, svarer pastoren.

Sår og skuffelser

Waldemar mener kirken trenger å skape en kultur hvor man kan være ærligere på det som utfordrer oss i livet.

– En del kan nok oppleve at kirken har hatt eller fremdeles har for mange absolutter, som gjør at enkelte snur ryggen til kirken og til Gud. Det er vel ingen hemmelighet at deler av historiske kultur har vært for trang for enkelte.

«Gud fremstår så påfallende inaktiv, gåtefull og mystisk»

Ifølge drammenspastoren er det derfor en del mennesker som sitter med ulike sår og skuffelser – både overfor Gud, men også kirke og mennesker.

– Kirken trenger derfor å stå med åpne armer, et varmt hjerte og et lyttende øre å ta imot det som utfordrer. Altfor ofte trenger vi å lytte mer enn å gi alle svarene.

Vil selge bok

Per Søetorp kaller dette en vinn-vinn-kveld.

– En voksen pinsemenighet som Filadelfiakirken har sannsynligvis mange hundre passive medlemmer. Jeg mistenker at mange av dem sitter med de samme spørsmålene som meg. Med dette initiativet viser Filadelfiakirken disse medlemmene at de betyr noe, at menigheten ønsker en dialog og kontakt.

Søetorp legger samtidig ikke skjul på at også han har glede av kvelden.

– Jeg ønsker jo å presentere og selge boken, men det er jo også fordi jeg har noe på hjertet som jeg vil formidle. Jeg ønsker et rom der jeg kan stille åpne spørsmål.

63-åringen bedyrer at han verken er agnostiker eller frafallen, men sannhetssøkende.

– Jeg kommer ikke for å dossere. Jeg kommer med et åpent sinn og et ønske om å lære. Jeg håper virkelig ikke at det blir en skyttergravskrig mellom troende og tvilere.

Per Søetorp stolte på Gud med hele sitt liv, men ikke lenger nå

– Frykter du en hard debatt?

– Nei, virkelig ikke. Slik opplever jeg ikke Jarle og Gunhilde. Jeg regner ikke med at de går løs på meg med ferdigtygd trosforsvar. Like lite har jeg et behov for å advare mot kristentroen.

– Har du ingen agenda?

– I den grad jeg har en agenda, så vil jeg sette ord på fundamentalistisk pinsekarismatikk. Det vil jeg advare mot.

– Er dét et åpent spørsmål?

– Ja, mitt spørsmål er om det er mulig å være en radikal bibeltro, karismatisk kristen, og samtidig ha begge beina godt plantet på jorden. Er det en mulig virkelighetsforståelse? Er det mulig å ikke komme i konflikt med seg selv da? Jeg klarte ikke det. Det gikk på helsen løs. Og jeg tror ikke jeg er alene.

– Hva tenker du om at en pinsemenighet åpner opp om en slik samtale?

– Det er raust og sjenerøst, og det forteller meg om en menighet og ledere som er trygge på sitt ståsted. De trenger ikke å gå forsvar.

Året etter bruddet med Gud

Et år har gått siden Per Søetorps oppgjør med Gud i boken «Kommer ikke far mer?».

Der kom det frem at den gamle lovsangsartisten brøt kontakten med Gud i 2015.

– Han fremstår ofte så påfallende inaktiv, gåtefull og mystisk. Det er ikke mye jeg krever for å gjenoppta kontakten, men et begripelig livstegn hadde vært fint, sa han til Dagen i fjor.

– Hvordan har du blitt møtt i etterkant?

– Jeg har møtt åpenhet, og positive reaksjoner, i den grad det har vært reaksjoner. Men jeg merker også en stilltiende taushet. Det sies at taushet er gull, men jeg vet ikke, jeg. Jeg opplever vel også en vegring.

Søetorp kaller torsdagens panelsamtale i Drammen et hederlig unntak.

– Jeg føler vel også at en del venner og kjente har vendt meg ryggen. En stilltiende eksklusjon. Det er synd, fordi jeg føler meg ikke som noens fiende.

Det offentlig bruddet har imidlertid ledet til nye relasjoner for Søetorp.

– Jeg blir stadig overrasket over mennesker, som har fått med seg boken og budskapet, som tar kontakt.

– Hadde du forestilt deg mer motbør?

– Jeg vet ikke hva jeg forestilte meg, men jeg var forberedt på det, ja. Jeg planla å være så diplomatisk jeg kunne, fordi jeg vet jeg kan være veldig direkte. Men kort sagt er jeg veldig fornøyd med hvordan alt ble.

Kvinnen som ikke lever selv

Kristine Hovda har i likhet med Søetorp skrevet en bok, «Jeg lever ikke lenger selv», om troskrise og dekonstruksjon.

I tillegg til å delta i panelet, skal hun spille og synge.

En jødisk rabbiner, en misjonærsønn og en prest på psykedelika

– Jeg synes det er utrolig spennende. For meg er tro å bli overrasket, og en slik kveld overrasker meg. Jeg er utrolig glad for at det finnes et slik rom i en pinsemenighet der tro og tvil er åpne temaer, at bordet ikke fanger så voldsomt hvor man ikke må ha en skreddersydd trosbekjennelse klar for å være inkludert.

Trosreisen til statsministersønnn

Derfor driver Hovda og Ann Holmgren, som begge har vokst opp i det pinsekarismatiske, podkasten OMG. Der møter de mennesker som sier vitner om åndelige opplevelser på tvers av religioner og trossystemer.

Siste episode i sesong to kommer ut i disse dager. Der vil Magnus Støre, sønn av statsminister Jonas Gahr Støre og presten Marit Slagsvold, fortelle sin historie.

– Derfor er jeg forsiktig med å si hva jeg tror og ikke tror offentlig. Jeg ville legge minst mulig føringer fordi jeg tror at gudsopplevelser handler om at mennesker faktisk må få møte Gud. Hvis et miljø legger forventninger til hva og hvordan man skal tro, så blir reisen fort lengre og mer kronglete.