Pastor i Misjonskirken: Frykt ikke samtalene om samlivsetikk

Vi har ulike opplevelser av hva som preger samtalene. Jeg syns det lukter frykt. Frykt som gjør at det svettes litt på overleppa mens fingrene hamrer litt ekstra hardt på tastaturet idet man proklamerer sin mening i enda ett kommentarfelt.

Frykt for å bli plassert på en av sidene i debatten uten å vite hva en har sagt eller gjort for å bli plassert der. Frykt for å miste det gjenkjennelige, trygge – sånn har vi alltid gjort det. Frykt for å bli ekskludert enda en gang, med ønske om å høre til. Harde ord utveksles, kristne imellom.

Frykt for konsekvensene av det en mener gjør at noen helst vil tie. Frykten gjør at vi påberoper oss Jesus på laget. Alle mann. «Han ville jo aldri ha akseptert …» Eller «han ville jo selvsagt akseptert..»