Pastorparet Erlandsen bytter ut storby med liten bygd

I drøyt 13 år har Ingrid og Frank Erlandsen vært pastorpar i en av Norges største pinsemenigheter, Betel i Trondheim.

Nå har de bestemt seg for å følge kallet de opplever å ha fått fra Gud om å flytte til pinsemenigheten Betesda i Heddal, i Vestfold og Telemark fylke.

Fra spøk til alvor

Ingrid og Frank Erlandsen kom til Trondheim og Betel i 2008 etter 15 år som misjonærer i den tyske alpebyen Garmisch-Partenkirchen, kanskje mest kjent for det tradisjonelle nyttårshopprennet. Pastorparet holder i disse dager på å klargjøre huset sitt for flytting og forteller at tanken på å flytte startet i fjor høst.

– Vi tror på at Gud kaller oss til noe nytt og at Den hellige ånd leder oss. Den samme prosessen var vi gjennom i Tyskland, og vi gjenkjenner mønsteret fra den gangen. Det er som at Gud løsner litt i teltpluggene våre, sier Ingrid.

Det begynte som en spøk i september, da Frank oppdaget en stillingsannonse hvor en pinsemenighet søkte etter tre ulike pastorer på samme tid. Hovedpastor, barnepastor og ungdomspastor. Menigheten var Betesda i Heddal.

– Jeg hadde aldri sett en lignende annonse før og spøkte med Ingrid og sa at disse tre tilsvarer summen av vår gaveprofil. Men så begynte den setningen å kverne i hodene og hjertene våre, forteller Frank.

Pastorparet opplevde at Gud ledet dem inn i samme tankemønster som da de flyttet fra Tyskland; at de skulle være villige til å la seg bevege og ikke gro fast på ett sted. Etter et besøk og flere telefoner var beslutningen tatt.

– Det ble begeistring hos Pål Pedersen da jeg ringte med ham og sa at vi kanskje var svaret på deres bønner om nye pastorer, og siden da har ballen rullet fort, sier Frank.

– En godt bevart hemmelighet

Pål Pedersen har fungert som midlertidig pastor i Betesda Heddal de siste to årene. Han er veldig fornøyd med at Frank og Ingrid Erlandsen har besluttet å flytte til Telemark og mener pastorparet kommer til en menighet med et stort potensial.

– Jeg mener Betesda er en av pinse-Norges best bevarte hemmeligheter. Man snakker ofte om menigheter i de store byene, men mulighetene som ligger her i Telemark, med Heddal midt i fylket, er kjempestore. Betesda er heldige som får Ingrid og Frank, men de er jammen heldige som får Betesda også, sier Pedersen.

Østfoldingen er for tiden bosatt i Porsgrunn, men har lenge hatt en tjeneste som omreisende forkynner. Han mener at menigheten i Heddal og det nye pastorparet er som hånd i hanske.

– Jeg tror dette var Guds plan hele veien. Jeg fikk mulighet til å ta på meg pastorrollen permanent, men følte ikke helt fred for det. Så kom Frank og Ingrid på banen, og det føles veldig riktig. De var på ballen med en gang når det gjelder våre visjoner og jeg tror de er de rette personene til å forvalte de gode ressursene som finnes her, forteller Pedersen.

– Hva synes du om at de bytter ut storby og en av Norges største menigheter for «lille» Heddal og Betesda - med rundt 250 medlemmer?

– Jeg mener de gjør lurt i å tenke at vi ikke kun bygger menighet i store byer. Det finnes mange mennesker som bor i bygdene, og da trenger vi at kompetente ledere som er villige til å gå den veien. Det krever en viss evne til å tenk nytt, nesten som en gründer. Men der har Frank og Ingrid god erfaring blant annet fra Tyskland, sier den avtroppende pastoren.

Ser mye kvalitet

Ingrid og Frank Erlandsen blir begge ansatt i 100-prosentstillinger, men fordelingen av pastoroppgavene er ennå ikke helt spikret. Noe ekteparet har slått fast er at de kommer ikke til å velte om på menighetens visjoner og drift.

– Vi vil bygge på det som allerede eksisterer i Betesda. Deres mål og visjoner samsvarer med våre hjerter, blant annet det å ha Jesus i sentrum og gi rom for Den hellige ånd. Vi gleder oss til å begynne og se hvor Den hellige ånd leder oss, sier Ingrid.

– Hvordan blir overgangen fra stor by til liten bygd?

– Ser du på Jesus, så gikk han mellom både byer og landsbyer. Vi må ikke glemme bygdene og de små stedene! For oss er det ikke et steg ned å komme til Heddal, tvert imot ser vi det som en ære at Betesda ønsker å ansette oss begge i fulltidsstillinger. Det finnes mye kvalitet i menigheten, sier hun.

Frank Erlandsen vil heller ikke komme med ferdige løsninger til menigheten i Heddal. Samtidig trekker han frem erfaringene fra Garmisch-Partenkirchen, som heller ikke var en metropol i Tyskland.

– I Tyskland fikk vi oppleve å virkelig komme inn i samfunnslivet. Jeg tror Betesda har et kjempepotensial til å virke inn i samfunnet på samme måte. Notodden er kun ti minutter unna, og har både et rikt studentliv, industripark og musikkultur. Kanskje Ingrid og jeg skal begynne å synge blues, spøker han.

Vil savne menneskene

Ingrid Erlandsen er trønder og innrømmer at det er vemodig å forlate både byen og menigheten.

– Det var tungt å gi beskjed til lederrådet om at vi skulle slutte. Følelsene vi kjente på var en blanding av glede over å ha sagt det, men samtidig sorg over at noe vi har stått i i over 13 år nå snart er slutt, sier hun.

Frank Erlandsen supplerer:

– Kjærlighetens pris er sorg når noe avsluttes. Vi kommer fremdeles til å følge med på menighetens videre reise. Vi gleder oss til å se Betel utvikle seg videre som hel menighet, rette mer fokus mot det myldrende studentmiljøet og fortsette det diakonale arbeidet for byen, sier han.

– Hva kommer dere til å savne mest?

– Det går på det relasjonelle, som å forlate familie og venner i– og utenfor kirken. Slik var det også i Tyskland. Men så er vi heldige som både kan ringes, meldes og besøke hverandre, så det kommer nok til å gå helt fint, sier Ingrid.

Frank er enig med sin kone.

– Vi har gitt livet vårt til menigheten og byen, så det er klart at vi kommer til å savne menneskene her. Samtidig kommer vi til å knytte nye vennskapsbånd i Heddal og med menneskene i Betesda, sier han.

– Hvem skal ta over som pastor etter dere?

– Vi skal ikke si for mye om det og kommer ikke til å ta en Siv Jensen ved å peke på kandidater. Dette jobber Lederrådet med, så får vi se. Den eller de som kommer inn får en allsidig, flerkulturell, ressurssterk og tradisjonsrik menighet i en attraktiv by, forteller Frank Erlandsen.

– Tror dere at dere kan komme tilbake på et senere tidspunkt?

– Dette blir antageligvis den siste etappen i våre pastorliv, sier Ingrid og Frank Erlandsen, nærmest unisont.