Pastorrollen krever for mye av meg

Det pågår en samtale om pastorrollen for tiden. Spørsmålet som diskuteres ligner på det vi har formulert over. Det er tøft å være pastor, hevdes det, og tiden til å passe på eget kristenliv og være åndelig veileder drukner i arbeids- og forventningspress knyttet til rollen som menighetsleder. Så er kanskje heller ikke utdanningen de har tilpasset arbeidsoppgavene som pastorene opplever.

Det er ingen tvil om at mange pastorer opplever situasjonen slik som beskrevet. Finnes det veier ut av dette? Ja og nei.

Andre yrker

Det er viktig å huske på at det er mange yrker hvor forventningspresset er stort. Pastoryrket er spesielt og har nok noen sider som er annerledes, men om alle som opplevde hektiske dager og stort forventningspress skulle hoppe ut av sine roller, ville samfunnet snart falle sammen. Om man ikke vil ta ansvar som følger med rollen som daglig leder så må andre gjøre det, og pastoren må da regne med å ha mindre innflytelse på kirkens utvikling.

Alle har fått minst én nådegave – hva er din?

Det må samtidig være mulig å ha et godt familieliv og en lederrolle, men det er ikke enkelt. Det fordrer mye og trening er nødvendig. Det er viktig at de teologiske utdanningsinstitusjonene tar pastorrollen på alvor og forbereder pastorer på jobben de skal gå inn i. De praktisk-teologiske utdanningene som har vokst fram er viktige, men de kan bli bedre.

Rekruttering

Vår erfaring indikerer at rekrutteringen til pastoryrket ikke er som til andre lederjobber. Mange tenker nok at når de blir pastor eller får seg annet arbeid i kirke, så vil de møte en enklere hverdag enn de vil andre steder i yrkeslivet. Pastorrollen er utfordrende, og ingen bør gå inn i yrket uten å vite det. Vi tror rett og slett at de ikke finner noen veier ut av dette. Om man vil lede en kirke må man regne med forventningspress og en hektisk hverdag.

Beskrivelsen av livet til ledere i Bibelen gir oss heller ingen grunn til å tro at ledelse i kirker er enkelt.

Huskirker?

Et av alternativene for å redusere kravene til pastorer er å avvikle tradisjonelle kirker og erstatte dem med små huskirker. Smågrupper er viktig i menighetsarbeidet. I større kirker bidrar smågrupper til å bygge gode relasjonelle nettverk, nærhet, og det gir rom for at flere kan bidra med sine gaver, men gruppene er neppe et alternativ til slike kirker.

I land med kristendomsforfølgelse er huskirker viktige, men det er skrevet mye om utfordringene med dette, for eksempel med hensyn til manglende sunnhet i den teologiske og åndelige utviklingen. Likevel er husgrupper i slike land avgjørende for veksten i kristentroen.

Jeg går i kirken fordi jeg trenger det

I demokratiske land er huskirker derimot en liten del av den kristne kirke til tross for at det opp gjennom årene har vært mange bevegelser som med stor entusiasme har fremmet tanken. Det finnes så langt vi har sett ingen tall eller indikasjon på at huskirker er viktig for utviklingen av den kristne kirke i Vesten.

Tenåringene

Det er også gode argumenter for dette. Smågrupper blir med årene – som mange små kirker – lett litt klamme fellesskap. Vi har rett og slett behov for å være en del av større fellesskap. Når barn blir tenåringer, er det vanskelig å få dem med i den lille gruppa sammen med foreldrene. Å be dem danne egne grupper er lettere sagt enn gjort. Da er det kjekkere å dra på byen med kompisene fra skolen. For unge er større kristne fellesskap viktig for deres utvikling som kristne.

Har vi glemt at Jesus var radikal og selvoppofrende?

Så vil vi også tilføye at det neppe fordrer mindre ledelse om man vil forsøke å knytte småfellesskap sammen for å skape trygge og bibelsk sunne kristne fellesskap. Man kan jo forestille seg hvordan utøvelse av pastoransvar vil arte seg for egen familie og barn om man ikke har store fellesskap, men må fly fra gruppe til gruppe i mange år.

Livsstil

Vi tror det er viktig å kalibrere forventningene om man tenker å bli pastor. Man må rett og slett forvente et hektisk og utfordrende liv med forventninger fra omgivelsene. Om man velger å bli pastor og leder i kirken er det derfor usedvanlig viktig å gjøre som andre ledere.

Det er viktig å leve sunt både med hensyn til kost og trening. Det er viktig å holde orden på kalenderen slik at de viktigste oppgavene blir gjort, slik at familien får den oppmerksomheten de skal ha og slik at man får tilstrekkelig med fritid.

Det er dessuten viktig å ha relasjoner til andre som er i samme situasjon og som har erfaring. Slike nettverk er uvurderlige. Så er det viktig å ha et personlig åndelig liv. Det må bakes inn i de daglige rutinene.