Pinsekommentar
«Penga eller livet?»
Å nedprioritere givertjenesten når kostnadene i dagliglivet øker, får store konsekvenser for flere enn bare oss voksne.
Da jeg var guttunge, lekte vi mye «politi og røver». Med stor entusiasme levde vi oss inn i de ulike rollene dette innebar. Når vi skulle rane noen, så skrek vi «penga eller livet» og den som ble ranet svarte jo alltid «penga» og ba om nåde for sitt eget liv. Det var liksom ikke noen tvil om hva man skulle svare i denne leken...
Årene har gått, og alle vi som lekte den gang er blitt godt voksne. Likevel kommer lignende problemstillinger opp i egne liv. Vi kan ikke i så stor grad og med et like svart/hvitt perspektiv si «penga eller livet», men det er et aktuelt tema også i dag, i overført betydning.
Annonse
Prioritering
Penger og livskvalitet veid opp mot hverandre er krevende, når vi må ta valg. Ofte opplever vi at ting vi tenker på som livskvalitet, settes til side hvis muligheten for mer penger til vårt daglige bruk blir en valgmulighet. Som voksne kristne kjenner vi stadig på å måtte velge og prioritere, og det er ikke alltid like lett.
I en tid hvor nyheter om økende renter, høye bensinpriser og galopperende strømpriser, blir utfordringene stadig større med tanke på hvordan vi prioriterer vår økonomi, selv i verdens rikeste land. Usikkerheten som brer om seg blir stadig større, og dette vil også kunne påvirke oss privat, næringslivet og våre kirkers økonomi.
Voksne som bidrar
Behovet for at vi står sammen, både som medlemmer i den enkelte kirke og som pinsekirker i samme bevegelse, er større enn noen gang. Noen vil nok tenke at givertjenesten er noe som nedprioriteres når kostnadene i dagliglivet øker, noe som er fullt ut forståelig rasjonelt sett, men det får store konsekvenser for flere enn bare oss voksne.
Behovet for kirke vokser når uroen og usikkerheten stiger. Aldri før har behovet for møteplasser, relasjoner og trosliv for alle generasjoner vært mer til stede. Barn og unge, trenger voksne som kan bidra til at våre kirker har åpne dører og noen som kan hjelpe dem på trosreisen.
Aldri før har behovet for møteplasser, relasjoner og trosliv for alle generasjoner vært mer til stede.
Du tenker at jeg kanskje er naiv, men med nærmere 50.000 medlemmer i Pinsebevegelsen i Norge, så er det uante muligheter, men det fordrer at vi står sammen i den enkelte kirke og vår bevegelse!
Øke innsatsen
Annonse
Tenk om vi økte innsatsen på alle måter, i stedet for å senke fart og intensitet når det nå igjen ser ut til å stramme seg inn. Tenk om vi igjen kunne finne tilbake til kreativiteten vi hadde, da koronaen lå over oss! Er det nye måter vi kan lage nye møteplasser på? Er det andre steder vi kan bruke når kostnaden til å varme opp hele kirkerommet til kor- og lovsangsøvelsen er altfor høy?
Er det muligheter for at vi voksne omprioriterer tiden og økonomien vår, for å finne tid og rom for barn og unge i våre nærmiljøer til et godt og meningsfullt liv i en krevende hverdag?
Åndelige foreldre
Når idrettshallen og kunstgressbanen nå trues med nedstengning på grunn av energikostnader, kunne vi i stedet for å bare kalles fotballmammaer og håndballpappaer også med rette kalles åndelige mødre og fedre? Kunne våre kirker være kjent for å stå opp for barn og unge utenfor våre egne vegger?
Kunne vi voksne i alle generasjoner, sammen finne rom for en givertjeneste, når det gjelder både tid og penger, som vi aldri før har sett maken til, fordi vi står sammen om å gjøre Jesus kjent på en god måte for generasjonene som kommer etter oss?
Jeg tror det er mulig! La oss bruke «penga og livet» – det er den beste kombinasjonen.
