USIKKER: Pinsenestor Gunnar Jeppestøl tror en nasjonal godkjenningsordning av forkynnere kan hindre mer enn den gavner.

Pensjonert pinsetopp er skeptisk til nasjonal godkjenning av forkynnere

Om noen dager vil Pinsebevegelsen sannsynligvis si at ja til ordningen. Tidligere nasjonal leder Gunnar Jeppestøl tror det kan hindre mer enn det gavner.

Publisert Sist oppdatert

– I utgangspunktet er jeg redd for alt som angriper menighetens selvstendighet.

– Hvordan da?

– Jeg tenker på fornyelsesbevegelser og vekkelser som har blomstret frem. Sarons Dal. Maran Ata. Livets Ord. Evangeliesenteret. Det skal ikke så mye til før det kommer spenninger, og vi har sett det før. Det kan være uttrykksmessig eller læremessig.

Tidligere leder av Pinsebevegelsen, Gunnar Jeppestøl, frykter at godkjenningsstempling av forkynnere kan bli et nyttig middel for det sentrale lederskapet.

– Det er alltid en fare for at det sittende lederskapet kan bli litt satte. Det vet jeg jo godt selv. Ofte kan man bli skeptisk til det nye. Det trenger ikke handle om teologi eller moral, men om personlig smak – at man er for eller imot.

Mer hinder enn gavn

Jeppestøl trekker frem den avdøde pinseprofilen Tom Erlandsen:

Pinsebevegelsen hindret han i å forrette nattverd under Sommerstevnet på Hedmarktoppen fordi han var for vennligsinnet til Aril Edvardsen og Sarons dal.

– Slike beslutninger høres ofte veldig positivt ut i fredstid, men i tøffe perioder kan et slikt godkjenningsstempel brukes på andre måter en tiltenkt. Da oppdager vi ofte at slike beslutninger kan hindre mer enn den gavner.

Den nylig pensjonerte pastoren i Filadelfia Vennesla understreker at han ikke frykter dagens lederskap i Pinsebevegelsen, men mener det er verdt å tenke på effekten i fremtiden.

Ville tidligere straffedømte som Lars Skrefsrud og Ludvig Karlsen kunne leve ut sine kall?

Frivllig og rådgivende

Forslaget om nasjonal godkjenning av ledere og forkynnere blir sannsynligvis vedtatt under Samtaleforum på Hedmarktoppen 8. juni.

Nylige stridigheter i den globale pinsekirken Hillsong og en av Norges største pinsemenigheter Filadelfia Kristiansand har blitt enda en påminner for Pinsebevegelsen.

Det nasjonale lederråd fremholder at forslaget ikke truer menighetenes selvstendighet. Å forholde seg til en nasjonal godkjenningsordning vil være frivillig og kun rådgivende.

– Selv om vi er en bevegelse av selvstendige menigheter, er det nødvendig med gode strukturer for å sikre kvalitet på lederplass, sa Frode Hansen, regionleder for Pinsebevegelsen i Nordland og pastor i Bykirka i Bodø og Fauske, til Korsets Seier på fredag.

I samme artikkel sa daglig leder i Pinsebevegelsen, Ingunn E. Ulfsten, at godkjenningsordningen er etterlengtet og viktig.

– Vi trenger en bevisstgjøring rundt hva som er godt og sunt lederskap og hvordan skape strukturer som ivaretar det.

Tidligere straffedømte

Til KS er Jeppestøl nøye med å understreke at han ikke er kategorisk motstander av en slik ordning. Samtidig skimter han flere baksider.

– I mitt stille sinn lurer jeg på om tidligere straffedømte personer som Lars Skrefsrud og Ludvig Karlsen hadde kunne leve ut sine kall med et slikt system. Utelukker vi dem på grunn av fortid og bagasje? Kaller ikke Gud ofte dem som «intet er» i menneskers øyne? Vil Pinsebevegelsen i større grad vegre mot å gi mennesker en ny sjanse?

Jeppestøl peker på Etisk Råd og Konfliktrådet i Pinsebevegelsen, som er et frivillig tilbud til menigheter som trenger hjelp.

– Ofte kommer de på kant med den lokale menigheten. Det har ikke alltid fungert optimalt. Det er ingen kritikk i og for seg, men det viser hvor komplisert det kan være å finne frem til sannheten.

ERFAREN: Gunnar Jeppestøl ledet Pinsebevegelses nasjonalt på begynnelsen av 2000-tallet. Han var også pastor for en av landet største pinsemenigheter, Filadelfia i Vennesla, i en mannsalder.

Ser positive sider

– Tross disse baksidene, er det ikke verdt det om overgrep og maktmisbruk hindres?

– Det skal jeg ikke fornekte. Som sagt er jeg ikke bare negativ. Kanskje jeg bare alltid har hatt stor tiltro til den lokale menigheten, som kjenner de lokale forholdene best. Dette er også Pinsebevegelsens røtter og kultur.

Jeppestøl ser likevel situasjoner der en godkjenningsordning kan være til hjelp.

– En pastor av den usunne typen kan fort finne frem til en ny intetanende menighet etter å ha tråkket over noen grenser hos den forrige.

Han tilføyer at han ofte anbefaler pinsemenigheter å ta imot jevnlig besøk fra en rutinert pastor, særlig etter nyansettelser.

Rigid og tungrodd

I bunn og grunn frykter Jeppestøl at Pinsebevegelsen skal bli en en rigid bevegelse der alt blir for strømlinjeformet.

– Jeg tror jeg er redd for at det ikke skal være plass til sånne som meg lenger.

Som mange andre i hans aldersgruppe har han ingen teologiutdannelse. Som en godt voksen oljearbeider opplevde han Guds kall, som førte han inn i pastortjenesten.

I fremtiden er han redd veien til pastorjobben blir for strømlinjeformet med riktige vekttall og Høyskolen for Ledelse og Teologi på CVen.

– Moses og Johannes fikk sin utdannelse i ørkenen i møte med Gud. Det betyr ikke at jeg mener dette er den eneste riktige veien heller. Gud kaller individuelt og på ulike måter. Min døtre dro på bibelskole allerede som 15-16 åringer, påpeker Jeppestøl.

– Det er flott at noen tar utdannelse, men la det ikke bli et kriterium.

Powered by Labrador CMS