Pinsebevegelsen bør tenke seg om

Organiseringen av lokale menigheter i norsk pinsebevegelse har tradisjonelt sett vært bygget på menighetenes selvstendighet. I vekstperioder har nye menigheter blitt kalt bønneringer, utposter og satellittmenigheter. Disse har hatt avtakende tilknytning til sin modermenighet etter hvert som de selv har blitt mer selvstendige.

Nå befinner vi oss på et sted hvor vi er nødt til å revurdere om alle lokale menigheter faktisk trenger å være selvstendige, eller om vi burde tegne sirkelen litt større. Det vil si at menighetene fortsatt er selvstendige, men at menigheter i en region fungerer som én menighet lokalisert på flere steder.

«Den bibelske modellen»

Selv om det er lengre mellom hver gang vi hører Pinsebevegelsens organisasjonsform omtalt som «den bibelske modellen,» så er det viktig å anerkjenne de teologiske argumentene for denne organisasjonsformen. Det er riktig at Paulus innsatte eldste i hver by, og disse hadde lære- og hyrdeansvar på hvert sted. Som vekkelsesbevegelse med stor ekspansjonstrang har det passet godt å legge vekt på nettopp denne lokale selvstendigheten, og på den måten forhindret overbygging og byråkratisering.

Pinsebevegelsen har i over hundre år pekt på lokalmenigheten som den viktigste enheten, og unnlatt å sentralisere makt i et nasjonalt lederskap og administrasjon. For mange har veksten i denne perioden gitt modellen legitimitet, ofte i kontrast til andre kirkesamfunn sine erfaringer.

Organisasjonssamfunn

Det finnes en annen historisk årsak til at Pinsebevegelsen valgte en slik organisasjonsform i Norge (og Norden), og det er fordi det norske organisasjonssamfunnet har noen særtrekk. De store idébevegelsene på 1800-tallet, som bondebevegelsen, avholdsbevegelsen, idrettsbevegelsen, kvinnebevegelsen og lekmannsbevegelsen, la grunnlaget for nasjonsbyggingen i Norge.

Pinsemenighetene passet godt inn det norske samfunnet sin organisasjonsmodell i de formende årene. Men både organisasjonssamfunnet og Pinsebevegelsen har endret seg.

Teologi og struktur

Det er viktig å skille mellom hva som er teologi og hva som er struktur. De bevegelser og kirkesamfunn som gjør teologi ut av sin struktur, får store problemer med omstilling til nye samfunnsordninger og trender. Vi må holde fast på teologien om at den lokale menigheten er motoren, men holde løst på strukturene som trengs for at lokalmenighetene skal lykkes.

I de neste årene tror jeg det er tre ulike organiseringsformer som vil gjøre seg gjeldende for lokale menigheter, og jeg mener vi bør ha rom for dem for å ivareta fortsatt menighetsvekst i bygder og byer.

1. Fellesskap

Med en visjon om å starte 100 nye menigheter i inneværende tiårsperiode, må vi legge til rette for mindre menighetsfellesskap som har begrenset aktivitetsomfang. Det er mange steder i Norge som har ressurser til enklere samlinger omkring bibel, bønn og fellesskap, men nødvendigvis ikke krefter til mer. De skal få være med, og vi skal ikke tenke lite om det.

2. Menighet

Dette er den formen vi er kjent med, og som ledes av et lokalt eldsteråd/lederråd og forstander.

3. Flerstedsmenighet

En menighet har ulike forsamlinger i en region, eller i hele landet. Alle menighetene har ett felles lederskap, og nyter godt av felles ressurser og utbredt samarbeid.

Ta vare på arven

Pinsebevegelsen i Norge er en menighetsbevegelse, og det har historisk sett alltid vært slik at noen menigheter har vært mer toneangivende enn andre. Det lever vi godt med, så lenge disse menighetene også bidrar inn i det større nasjonale storfellesskapet. Der har vi fortsatt noen avklaringer å gjøre, for å sikre at menigheter ikke blir seg selv nok og andre overlatt til seg selv uten hjelp og støtte.

Frie sammen

Det kan tenkes at vi bør se på den svenske pinsebevegelsen sin organisering i «Frie Forsamlinger i Samverkan.» Dette grepet gjorde de for å definere noen parametere for hvordan et godt samarbeid kan fungere. Dette gir litt mer forpliktelse enn bare den store pinseparaplyen, selv om det også i Sverige er slik at noen menigheter legger vekt på «frie» og andre på «samverkan.»

Jeg tror at vi skal utvikle Pinsebevegelsen sammen, og jeg ønsker å bidra til at både fellesskap, selvstendige- og flerstedsmenigheter får best mulig muligheter til å lykkes.

Dramatisk kutt i støtte til bibelskolene