Pinsebevegelsen tar grep for å hindre seksuelle overgrep

Forrige uke ga landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) ut boken «Snakk sant om livet».

I kapitlet «#metoo i misjonen» forteller hun om en misjonsleder som befølte og seksuelt trakasserte henne da hun var 19 år.

«Misjonsleiaren som hadde befølt meg inne på kontoret sitt, var ein slik hallelujamann».

Bollestad beskiver videre i boken:

«Då eg stod mellom hylla og kontorpulten hans, med ryggen til, sperra han meg inne og tok rundt meg bakfrå. Han stakk handa inn mellom beina mine, tok meg på puppane, sa ingenting, berre pusta og stønna tungt».

– Etiske overtramp skjer

– Det må vi ta på alvor, mener Ingunn E. Ulfsten, daglig leder i Pinsebevegelsen.

Hun henviser til Bollestads nye bok som enda et eksempel på at vi må være observante på dette også i kristne sammenhenger. Men hun understreker at en oppdatering og revidering har vært diskutert i lengre tid i Pinsebevegelsen.

– Etiske overtramp skjer også i menighet og i annet kristent arbeid, noe Bollestads historie bekrefter.

Pinsebevegelsens øverste organ, Lederrådet, foreslår blant annet å opprettelse et Kontrollutvalg til pinsevennenes digitale Årsmøtekonferanse og Samtaleforum 9. og 10. juni. Dette for å forsterke ytterligere strukturene og profesjonaliteten i dette arbeidet.

Dårlig varslingskultur

Ulfsten understreker at Pinsebevegelsen har hatt gode prosedyrer og retningslinjer når det kommer til overskridende adferd siden Etisk råd ble opprettet i 1999, men mener samtidig at det er tid for en oppdatering av disse.

Som eksempel peker Ulfsten på saker der Etisk råd har konkludert med grenseoverskridende adferd.

– Der den anklagede er uenig i avgjørelsen ser vi ofte at det mobiliseres på egne vegne, og at det kan dannes støttegrupper.

For varsleren kan dette oppleves som et sterk press på å trekke tilbake varselet, ifølge Pinsebevegelsens daglige leder.

– Det er svært uheldig og kan skape en kultur der man ikke tør å varsle.

Ulfsten mener det også er vanlig at den anklagede forsøker å flytte fokus fra realitetene i saken og over på saksbehandlingen ved å så tvil om kompetansen, integriteten og konklusjonene til Etisk råd, samt menighetenes vurderinger.

Ingen ankeinstans

Pinsebevegelsen opplever at de mangler verktøy i slike situasjoner. Dermed kan disse sakene fortsette i årevis og være svært belastende og ødeleggende for alle involverte parter.

Kontrollutvalget skal undersøke anklagene som kommer opp mot Etisk råd og varslere, slik at de kan sette punktum i slike saker.

– Er dette en slags ankemulighet?

– Nei, det ligger innenfor jussens område og er ikke noe vi har hjemmel for. Formålet er å sørge for trygge rammer i varslingssaker både for den som varsler og den det varsles mot, samt at det behandlende rådet får bekreftet kvaliteten på sitt arbeid, og på den måten får nødvendig støtte for sine konklusjoner.

– Avslører dette at Etisk Råd ikke har fungert?

– Nei, det er ikke vår opplevelse. Vi justerer og oppdaterer nå prosedyrer og retningslinjer i samarbeid Kirkelig Ressursenter mot vold og seksuelle overgrep, samt foreslår å opprette dette nye utvalget, slik at vi kan står rustet til å møte den tiden vi lever i. Bevisstheten på grenseoverskridende adferd har økt betydelig i samfunnet ellers og også i våre sammenhenger.