Pinsebevegelsens nye fysiske bevis

Tiril Wanvik Bjørnstad (22), ungdomsleder i Tabernaklet Bergen, er én av 157 pinseledere som har mottatt et fysisk bevis på at hun er en godkjent forkynner i Pinsebevegelsen.

Målet er å passere 500 pinseledere.

– For meg har det en verdi at man er blitt gått god for som leder og forkynner. Den lokale menigheten kan være trygg på at både formidleren og det som formidles er godkjent av Pinsebevegelsen. Det er i hvert fall sånn jeg har forstått det, sier Bjørnstad om beviset som ligner et førerkort.

– At det er en slags forsikring?

– Ja, på en måte. Hvis jeg skal forkynne et sted de ikke kjenner meg så godt, så vet de at jeg er gått god for av mine leder og pastorer. Det har betydning, fastslår hun til KS.

Frykter profesjonalisering

Pinselederne står i kø for å motta et fysisk bevis om de er godkjente forkynnere i Pinsebevegelsen under den årlige medarbeidersamlingen i Pinsebevegelsen 17. og 18. oktober.

Helt siden Øystein Gjerme tok over som leder i Pinsebevegelsen i 2019, har mantraet «skikkelighet» blitt fremmet og frontet.

Kritikere vil kanskje heller kalle det en profesjonalisering, et gammelt fyord i Pinsebevegelsen.

De frykter at utviklingen vil gjøre Pinsebevegelsen til et kirkesamfunn, et annet fyord blant pinsevenner.

Rekordoppmøte

Til de langt over 200 pinselederne, som omtales som et rekordoppmøte, understreker Øystein Gjerme eksplisitt at Pinsebevegelsen vil fortsette å være en bevegelse.

Det samme gjør han til Korsets Seier i etterkant.

– Det er menighetene som vurderer og godkjenner forkynnere. Så havner den informasjonen inn i et nasjonalt register. I den andre enden er det også menighetene som beslutter hvilke forkynnere de bruker, avhengig eller uavhengig av informasjonen vi tilbyr.

Skepsis fra tidligere leder

Prosessen med å innføre forkynnergodkjenning har vært lang, og noe skepsis har de møtt.

Tidligere leder for Pinsebevegelsen, Gunnar Jeppestøl, sa til Korsets Seier i 2022 at han fryktet at slike ordninger kunne bli brukt som et maktmiddel til å presse ut uønskede kritikere og uortodokse personligheter. Han advarte også om at predikanter som feilet ikke ville få en ny sjanse.

Gjerme har svart igjen og igjen at dette handler om noe helt annet.

– For oss vil forkynnergodkjenning føre til en type skikkelighet som setter en standard. Unge mennesker kan være trygge på hva de går til. Menighetene slipper å måtte stole på jungeltelegrafen og uformelle forum på jakt etter informasjon. Nå er den åpen og tilgjengelig for alle.

Åpenhjertig pinsebevegelse

Tilgjengelig informasjon gjelder ikke bare forkynnergodkjenning. Nye mennesker, som immigranter, skal raskt kunne få informasjon om formelle nettverk, regler, råd og andre type verktøy.

For Gjerme handler det om å ikke være interne. Man skal ikke være nødt til å ha vokst opp i Pinsebevegelsen og ha bygd relasjonelle nettverk over et helt liv, for å kunne leve og virke i «bevegelsen».

Skandaler og konflikt

– Oppmøtet under medarbeidersamlingen er rekordhøyt i år. Hva er hemmeligheten?

– Jeg tror det er signal for hele landet om at storfellesskapet er en ressurs. Vi trenger hverandre.

Uten oppfordring kommer Gjerme inn på at karismatiske, uavhengige menigheter er overrepresentert når det kommer til konflikt og skandaler.

– Det erkjenner vi, men vi sier samtidig at de du møter i Pinsebevegelsen i Norge er nøysomme, jordnære og fine folk. Det gjelder de aller, aller fleste. Men vi erkjenner at mangel på tilsyn og relasjoner, samt alenegang og isolasjon, ofte er begynnelsen på en negativ utvikling. Vårt svar er å ansvarliggjøre hverandre og rigge oss for fallgruver og dårlige tider, i tilfelle de skulle komme. Alle andre kirkesamfunn og bevegelser i verden gjør dette.