Debatt
Pinsebevegelsens tungetale er ikke noe språk
Pinseleder Daniel Alm om tungetaletrend: – Alle som vil kan tale i tunger (Korsets Seier 03.03.2022).
Alle som vil kan tale i tunger? Det er jo slik det er blitt i den pinsekarismatiske bevegelsen, der det de kaller tungetale er blitt en viljes handling. Tungetale, eller mer presist «å tale i en tunge i et språk», er Åndens gave å tale et menneskespråk med mening (1 Kor 14,10) – et språk man i utgangspunktet ikke kan. Men Pinsebevegelsens «tungetale» er jo slett ikke noe språk, men heller en slags repeterende uforståelige ord.
Annonse
Leser ikke «pinseledere» Bibelen? Vår apostel Paulus stiller i 1 Kor 12,29–30 flere retoriske spørsmål, der svaret på samtlige spørsmål er et rungende nei! Paulus sier der blant annet: «Taler vel alle med tunger?»
Alm påpeker at tungetale er viktig. Nei, det er ikke det ifølge 1 Kor 14,19. Når Alm skal forklare nærmere, viser han til Apostlenes gjerninger kapittel to i Bibelen, der det står at disiplene begynte å si ord «ettersom Ånden ga dem å tale». Merk at dette ikke var en viljes handling, men noe som var tilskyndet av Ånden – der og da.
Apostlenes tungetale var beviselig ulike kjente menneskespråk, og da kan man ikke sammenligne den repeterende uforståelige tale uten mening, med de forståelige språk som apostlene talte på den jødiske pinsefestens dag.
Apostlene tale var et tegn for de gudfryktige jødiske menn fra all folkeslag under himmelen (Apg 2,5–11). Hvordan våger Alm å sammenligne det pinsekarismatikere kaller tungetale med menneskespråk?
Alm mener tungetalen ikke har noe å gjøre med ens egen karakter eller bibelkunnskap. Det er bare å «ta imot» og bruke gaven selv. Men hvordan skal en som ikke har mottatt denne Åndens gave «bare ta imot»? Det er jo ikke slik at Åndens gave å tale i en tunge/språk blir gitt en mengde enkeltpersoner for eget «husbruk». Man kan ikke «bare ta imot» noe man ikke har fått – Åndens gaver blir forvaltet og gitt av Guds Ånd, og er ikke noe den karismatiske bevegelse frekt påstår at «man bare kan ta ut».
Hvordan våger Alm å sammenligne det pinsekarismatikere kaller tungetale med menneskespråk?
Til svenske Dagen legger Alm til at dette med tungetale er en «troshandling». Ja nettopp, det er jo slik denne bevegelsen har fått det for seg, at dette avhenger av tro eller mangel på tro. Og slik forklares alt som ikke blir slik man har tenkt, håpet og trodd – ja, endatil befalt å skje – som om Guds Ånd lar seg befale.
Alm er fascinert av å snakke i tunger og kaller det et «sjelens og åndens språk, fritt fra sine egne subjektive meninger». Ja, sjelelig er det absolutt, men hvor ble det av det åndelige? Gud er en ordens Gud, og hvis det virkelig er slik at hensikten med Åndens gave å tale i en tunge er for «å tale åndens språk, fritt fra sine subjektive meninger» – ja da begynner dette virkelig å skurre.
«Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende» (1 Kor 14,22).
Annonse
Hvis man skal ta Paulus ord på alvor her, så er jo hele den karismatiske bevegelsens påstand om at deres tungetale er et tegn på Åndens dåp – i alle fall en ubibelsk lære, ja, endatil en gedigent falsum. Leser de ikke Guds ord, slik vår apostel Paulus formidler det, eller er læren deres av et edlere slag enn Guds ord?
«For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen forstår, men han taler hemmeligheter i Ånden» (1 Kor 14,2). Merk her at det i grunnteksten ikke står ingen forstår «han/det», men bare ordene «ingen forstår».
Hva er det ingen forstår i dette verset? Er det språket som tales eller er det underet som skjer? Det må jo selvfølgelig være underet å tale i et fremmed språk. Det kan jo ikke være tungetalen ingen forstår, for da motsier Paulus seg selv – han sier nemlig i vers 10 at ingen språk, altså tunge, i verden er uten mening.
Pinsebevegelsens såkalte tungetale er derimot uten mening – den er ikke noe menneskespråk.
Tungetale har vært sentralt i vekkelsen i Asbury. Det skriver svenske Dagen. Ja, vekkelsen begynner gjerne som noe ekte, og disse hendelser tiltrekker seg også de som kommer for å tjene seg selv og sitt eget omdømme. Da tiltrekkes også fremmede ånder og det «tar helt av» uttrykt med hysterisk latter, falling og ymse dyrelyder og ting som ikke skal nevnes her.
De aller fleste her kjenner vel til eventyret om «Keiserens nye klær» – og slik er det med alt det falske som ingen tør å stå opp mot. Satan søker å gi menneskene sin egen versjon av det Gud viser og gir de troende. Forførelse og frafall er virkelig et tegn i tiden – et endetidstegn, og det skal bare bli verre – dessverre.
