Pinseleder om tungetaletrend i Asbury: – Alle som vil kan tale i tunger

Tungetale har vært sentralt i vekkelsen i Asbury.

Det skriver svenske Dagen.

I den forbindelse kontakter de Sveriges nasjonale pinseleder Daniel Alm, som har skrevet boken Tungotal, tänkande, tjänande. Der henvender han seg blant annet til dem som ikke kan tale i tunger.

Først medgir han at en samtale om å tale i tunger er krevende.

For en del kristne assosierer tungetale med et press, krav og en forventning, og at det noe galt dersom man ikke får til å tale i tunger, beskriver pinselederen.

Alm påpeker derfor at selv om tungetale er viktig, så er kjærlighet viktigst.

Ingen besettelse

Pinselederen tror misoppfatninger har ført til at mange kristne har distansert seg fra tungetale som gave og fenomen.

Når han skal forklare nærmere, viser han til Apostlenes gjerninger kapittel to i Bibelen. Det står at disiplene begynte å si ord «som Ånden ga dem å tale».

– Jeg oppfatter det ikke som at de blir roboter eller besatt av Den Hellige Ånd, men det står at de ble fylt, at de snakker med ord inspirert av Ånden. Så det er vår avgjørelse om vi taler eller ei – og det er her jeg tror misforståelser oppstår noen ganger, hvis du tror det bare kommer. I utgangspunktet tror jeg faktisk at alle kan tale i tunger, sier han til svenske Dagen.

– Ta imot og bruk

Alm mener tungetalen ikke har noe å gjøre med ens egen karakter eller bibelkunnskap.

Det er bare å «ta imot» og bruke gaven selv.

– Jeg tror det blir feil hvis du tror tungetalen vil ta kontrollen over deg på en eller annen måte. For meg skjer det for eksempel aldri når jeg handler på Coop og begynner å snakke i tunger, sier Alm.

Til svenske Dagen legger han til at dette er en «troshandling».

Fri fra subjektive meninger

Som 15 år begynte Alm å tale i tunger. Siden forteller han at han har praktisert åndsgaven jevnlig og aktivt.

Han er fascinert av å snakke i tunger og kaller det et «sjelens og åndens språk, fritt fra sine egne subjektive meninger».

– Med tankene mine vet jeg ikke om jeg lover Gud eller om jeg ber for noen andre, det aner jeg ikke. Det er en kilde som har bølget i meg siden jeg ble døpt, og jeg synes det er veldig vanskelig å tro at jeg ville gjort det jeg gjør i dag uten den opplevelsen.