Leder
Pinsemenighet kastet ut New Age-butikk. Det er dypt problematisk
Pinsevenner har et så dualistisk forhold til bygg at det grenser til prinsippløst.
I forrige uke siterte Dagen og en rekke andre medier Øksnesavisa. Selve saken er nok ganske eksotisk for den jevne nordmann – og vekker derfor interesse.
I slutten av januar sendte nemlig pinsemenigheten Familiekirka i Myre i Vesterålen oppsigelse til en av sine leietakere, gavebutikken «Hokus Pokus».
«Jeg henviser til våre tidligere samtaler der jeg har gjort det helt klart at det ikke måtte forekomme salg av åndelige New Age-produkter, som f.eks. drømmefangere», heter det i brevet som senere er blitt videresendt både til VG og Dagbladet.
Instinktivt virker det naturlig at pinsevenner og deres menigheter sier nei til drømmefangere og andre New Age-inspirerte produkter. Men ved nærmere ettertanke er det noe som skurrer.
I hele min oppvekst i trosbevegelsen og Pinsebevegelsen lærte jeg at vi ikke trodde på vigslede bygg. Det vil blant annet si at bygget ikke er menigheten. Bygget er bare stein, tre og maling. Det er ikke noe hellig ved det.
Videre i brevet står det nemlig at «Hokus Pokus og magi ikke er forenlig med det menigheten står for, og har et innhold vi ikke kan tillate i Guds hus».
Dermed har bygg blitt menighet.
Pinsevenner har ingen nedfelt og helhetlig teologi, og det har noen svakheter. Blant annet kan teori og praksis lett kollidere. Vi står i fare for å bli prinsippløse og følelsesstyrt.
Det er ikke så rart heller. Alle pinsevenner i Norge er preget av lutherdommen og Den norske kirke, som har vært en premissleverandører for norsk kultur og tankesett. Og de har til og med utarbeidet liturgi for urolige hus.
Apostelen Paulus måtte forholde seg til en lignende sak. I menigheten i Korint var de uenige om man kunne spise offerkjøtt, altså rester av kjøtt som hadde vært brukt til å ofre til avguder.
«Når det gjelder det å spise slike avgudsoffer, vet vi at det ikke finnes noen avgud i verden og ingen Gud uten én. Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer.»
Det sier Paulus ifølge Første korinterbrev kapittel 8 vers 4 og 5. Deretter siterer han mosebøkene, jødenes hellige skrift – kanskje for å gi sine ord ekstra tyngde:
«Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.»
Den fremste apostelen i Det nye testamentet betraktet altså kjøtt, som var brukt til åndelige offerhandlingen i fremmede religioner, som helt ufarlig.
Likevel er det lett å forstå pinsevennene fra Vesterålen eller de første kristne i Korint. Vi har lett for å både legge til eller trekke fra – samt gjøre ting mer hellig eller vanhellig enn de i sannhet er.
Apostelen Peter kjenner seg igjen. Rett fra oven ble han irettesatt: «Det som Gud har sagt er rent, må ikke du kalle urent.»
Paulus møter spørsmålet med usedvanlig mildhet.
Han visste at særlig for jøder oppleves dette galt. Veldig galt. Derfor retter Paulus en pekefinger mot dem som bråkjekt spiser offerkjøtt. Kutt ut offerkjøttet dersom det forvirrer en bror til fall, formante han.
Jeg har ingen vond vilje mot Familiekirka i Myra, og jeg forstår instinktet. Men jeg er skeptisk til om dette er måten å møte mennesker som ikke tror.
I tillegg har en rekke menigheter kjent lignende behandling som Hokus Pokus:
- Norges Håndballforbund vedtok i 2020 at de ikke skal legge arrangementer til Oslofjord Arena på grunn av koblingen til Brunstad Christian Church.
- Senere samme år forsøkte studenter i Kristiansand å stoppe Universitetet i Agder fra å leie lokaler i Q 42, som var eid av Filadelfia Kristiansand.
- To år senere nektet den amerikanske artisten Elisabeth Maurus (39), kjent som Lissie, å spille på Forum Scene, fordi den er eid av pinsemenigheten Salt Bergenskirken.
I en eldgammel skrift sto det en regel. Og den gikk som følger.
«Alt du vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.»
Vi må begynne der.