Pinsemenigheten var døden nær – nå ser de lyset og satser ungt
100 år etter etableringen hadde Betania Lillestrøm to utveier; be om hjelp eller legge ned menigheten.
Like øst for Oslo ligger byen Lillestrøm. Regionsenteret for Romerike er blant de raskest voksende stedene i Norge i innbyggertall.
Bare i Lillestrøm kommune skal befolkningen øke fra 85.000 til 105.000 innen 2050, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Vegg i vegg med kulturhuset, og like ved hovedgata, ligger pinsemenigheten Filadelfia Lillestrøm. Menigheten er i vekst og ledes av et ferskt og ambisiøst pastorpar bestående av Heidi og David Haddeland. Sistnevnte er også daglig leder for ungdomsorganisasjonen Ny Generasjon.
– Vi er blitt veldig glade i Lillestrøm. Drømmen er at Filadelfia skal bli en regionkirke som på sikt kan være med å utruste andre kirker i vårt distrikt, sier pastorparet, som nylig har kjøpt seg et rekkehus på Kjeller, like utenfor sentrum.
Fremtidsutsiktene har ikke alltid vært så lyse for pinsemenigheten fra 1916. Da Betania Lillestrøm nærmet seg 100 år var det lite som tydet på at de kunne bli et fyrtårn på Romerike.
Nedsatt aktivitet
Arild Haugen (53) sitter i lederrådet til Filadelfia Lillestrøm. Han ble født inn i menigheten på 1969 og har vært tilhørende siden.
Han merket hvordan aktiviteten i menigheten dalte de senere årene.
– Vi var vel 10-15 stykker på møtene, og jeg var den som trakk ned snittalderen. Vi hadde heller ikke noe fungerende barne- og ungdomsarbeid, så definisjon var vi vel en utdøende forsamling, sier Haugen.
Til slutt sto menigheten, ifølge Haugen, overfor et valg med to utfall:
1. Å legge ned, selge bygget og la Betania gå inn i historiebøkene.
2. Å knytte seg til en annen, ressurssterk menighet som kunne hjelpe dem videre. Blant andre hadde Filadelfiakirken i Oslo meldt interesse til å bidra med en såkalt revitalisering.
– Byen vår trenger en levende pinsemenighet. Men for noen medlemmer var det vanskelig å akseptere at utviklingen gikk gal vei, forteller menighetslederen.
Delte meninger
Medlemmene i Betania Lillestrøm var i 2015 ikke udelt positive til å fusjonere med Filadelfiakirken i Oslo. Tendensen var, ifølge Haugen, at de som var mest aktive i menigheten på dette tidspunktet hellet mot å samarbeide med Oslo-menigheten. De mer passive var mer skeptiske.
– Det er ingen enkel beslutning å ta. For mange er det mange følelser og minner knyttet til en gammel, historisk menighet. Både for de som på den tiden var aktive, og de som var mindre aktive, sier han.
Vedtaket ble landet etter at det nødvendige flertallet ble sikret ved årsmøtet. Fram til da hadde medlemmene vært gjennom en lang prosess hvor det sterkeste ønsket var å gå sammen med Filadelfiakirken i Oslo.
Da fusjonen var et faktum 1. januar 2016, var det ikke alle som ble med videre.
Men siden den gang har flere kommet til og menigheten opplever vekst både under søndagsgudstjenestene og aktiviteten i kirken.
– Nå på søndag etter gjenåpningen var det nesten fullt hus her med rundt 60 personer. Spesielt gøy er det å se de minste. Det gir meg tro på fremtiden, sier Arild Haugen.
Vil ha sterke, lokale kirker
Pastorparet Haddeland kom inn i Filadelfia Lillestrøm første gang i september i fjor. Tidligere har de vært engasjert i menighet i hovedstaden.
I det siste har ekteparet følt på et større kall til å bidra lokalt der de bor.
– Det er viktig å ha sterke, lokale kirker. Å pendle inn til større kirker i Oslo er greit i en periode, men ikke ideelt hvis det finnes alternativer i lokalsamfunnet. Det blir noe annet å invitere med seg naboer og venner til der du bor, sier David.
– Vi har snakket om behovet for en sterk pinsemenighet i Lillestrøm tidligere. Så å virkelig etablere oss i menigheten og byen her føles veldig riktig for oss, sier Heidi.
Sørlendingene ble kontaktet av Filadelfia Oslo med tanke på å gå inn som pastorpar i Lillestrøm.
– Det er et stort steg for oss. Men vi ser et enormt potensiale i regionen og får masse god hjelp av Filadelfia-familien. De hjelper menigheten med både økonomi og administrasjon som gjør det lettere for oss å fokusere på relasjoner og strategier, sier David.
Store ambisjoner
Verken David eller Heidi Haddeland er redde for å sette seg høye mål for fremtiden.
– Med tanke på veksten i byen og beliggenheten Filadelfia har midt i sentrum, er det helt åpenbart at vi som pinsemenighet må satse her. Men vi må gjøre oss aktuelle for byen. Det tar tid, sier David.
– Vi ønsker å være en kirke for byen. I jula hadde vi for eksempel en gaveinnsamling til Romerike krisesenter. Det er en start. Så må vi få opp et godt tilbud for barn og unge, sier Heidi.
– I tillegg må vi ikke glemme enkeltmenneskene. Her om dagen hadde vi en ung kvinne innom som var ny i byen. Hun hadde googlet seg fram til vår kirke. Slike personer må vi ta godt vare på, sier David.
Arild Haugen er strålende fornøyd med at menigheten har fått med David og Heidi Haddeland på laget.
– De er begge offensive og kreative. Det tok ikke lang tid før de tok initiativ og begynte å utfordre oss som menighet til å ta mer plass, sier han.
Nå ser Lillestrøm-menigheten kun én vei – fremover.
– Vi skal ha inn en studentleder og barneleder. Lillestrøm er blitt en studentby og skal ta inn opp til 3.000 studenter. For oss handler det ikke om å stå med lua i hånda, men følge med i tiden, være relevante utadrettet og derav spre det gode budskap, sier Haugen.
– Heier virkelig på dem
Fra sidelinjen følger Knut Idland interessert med på hva som skjer med pinsemenigheten i Lillestrøm. Han er leder for paraplyavdelingen i Pinsebevegelsen, «Pinse menighetsliv», som jobber med menighetsplanting, -utvikling og revitalisering. I tillegg er han pastor i Betel Hommersåk.
– I en revitalisering av en menighet er det to vesentlige elementer; Å få inn nye, friske krefter med god energi og med et tydelig kall, samtidig som man har kunnskap og forståelse for historien. Den kombinasjonen har David og Heidi, sier Knut Idland.
Han er glad for at pinsemenigheten i Lillestrøm rustes opp.
– Byen blir ikke mindre sentral med all tilflytting til regionen. Det kan fort bli et naturlig samlingspunkt for mange mennesker. Jeg heier virkelig på dem, sier pastoren.
Selv om ikke Pinsebevegelsen har vært aktive i denne prosessen, er revitalisering av norske pinsemenigheter en betydelig del av 2030-målene til kirkesamfunnet.
– Vi har 35 menighetsveiledere klare til å rådgi menigheter i lignende situasjoner. Det som Filadelfia Lillestrøm har opplevd, er nok relevant for mange. Hvilken løsning som er best, varierer nok fra menighet til menighet, men vi tror uansett at vi kan bidra med å hjelpe forsamlinger i riktig retning, sier Idland.
Blir inspirert
Tilbake i Filadelfia Lillestrøm er Arild Haugen takknemlig for at menigheten valgte å få hjelp av Oslo-menigheten.
– Det er flott å få være en del av et fremtidsrettet fellesskap med mange gode ressurser. Selv om innpakningen er litt annerledes, har vi fremdeles vår identitet, sier Haugen.
– Kan det bli for mange endringer?
– Jeg tror det er viktig at man løfter blikket. Er det viktigste at jeg får høre mine favorittsanger, eller at vi får gitt evangeliet videre til neste generasjon? For min egen del blir jeg så inspirert av å se at vi når bredere ut nå enn før.
– Hva er den største forskjellen fra før og etter dere besluttet å få hjelp utenfra, vil du si?
– At vi nå er en levende menighet. Med gode vekstutsikter. Målet er å bygge Guds rike i Lillestrøm. Det har vi alle muligheter til å gjøre nå, sier Arild Haugen.