Presten forbereder seg til påske hele året
Sju år som misjonær i Thailand viste Espen Tveten hvor viktige de kristne høytidene er for ham.
Et fastelavensris på kjøkkenbordet vitner om hvilken tid det er i kirkeåret. Her har sokneprest Espen Tveten i Øygarden vest for Bergen sin faste plass for å forberede prekener.
– På kontoret skjer det for mange andre ting, forklarer han til Dagen.
Kona Maria Tveten er sokneprest i samme kommune, men i Foldnes kyrkje. Hun forbereder seg på det motsatte hjørnet av bordet, sittende i en gammel kirkebenk de har fått. Men denne dagen er hun bortreist.
Noterer på mobilen
Tolv år er gått siden ekteparet med tre barn kom tilbake fra Thailand. Der var de i sju år utsendinger for Det Norske Misjonsselskap.
– Da merket jeg at rammene jeg er vokst opp med, var viktige for meg. Der var det ingen fastetid eller adventstid, forteller Tveten.
Da de kom til påsken, var det ingen annen høytidsdag enn første påskedag.
Erfaringen var nyttig for å forstå at det ikke er selvsagt for kristne å leve i en kultur der kristen tro og praksis har naturlig gjenklang. Soknepresten tror det kan ha gjort ham enda mer bevisst på hva høytidene betyr.
– Hvordan nærmer du deg påsken?
– Den går med meg gjennom hele året, sier han.
På mobilen har han egne notater for jul, påske og pinse. Der lagrer han egne tanker eller poenger han måtte komme over i litteratur, aviser eller musikk.
– Noen kan sikkert synes at det høres strevsomt ut å ha høytidene med seg på denne måten. Men slik er det ikke for meg. Det er en måte å leve med min kristne tro.
Morgenmesser kl. 06:30
Som predikant opplever Tveten at høytidene gir god hjelp. På en naturlig måte gir de anledning til å vende oppmerksomheten mot sentrale sider ved den kristne troen og det kristne livet.
I kirkene han har ansvar for, Blomvåg og Hjelme, har han utarbeidet bibelleseplaner for fastetiden. I år leser de fra Apostelgjerningene.
– Vi har også noen arrangementer for å hjelpe oss inn mot påsken, forteller han.
To-tre ganger i fastetiden er det morgenmesser klokken 06:30, slik at folk skal rekke dem før de går på jobb.
– Det kan virke tidlig, men det er godt oppmøte, sier Tveten.
Film på kirkeveggen
Siden en del i menigheten reiser bort i høytiden, har man de siste årene arrangert Påskekveld i Blomvåg kyrkje i uken før palmehelgen.
– Det er en myte at veldig mange reiser bort i påsken, men noen gjør det. Derfor prøver vi tilrettelegge på forskjellige måter slik at de også får være med på å feire høytiden, forklarer presten.
Dette året er den gammeltestamentlige bakgrunnen for påsken tema. Tidligere år har man blant annet tatt opp Jesu ord på korset. Under dette arrangementet kan det også inngå visuelle innslag, for eksempel filmvisning på kirkeveggen.
– Vi har også påskevandringer med barnehager der jeg spiller Jesus, forteller han.
Den store dåpsdagen
På vei inn mot årets påske har Tveten grunnet på hvorfor han synes det er lettere å forkynne om langfredag enn påskedag.
– Kan det ha noe med at verden er mørk? At det er så mye som er i stykker? Kanskje er det lettere å sette ord på syndens konsekvenser enn påskemorgens betydning, undrer han.
Han lurer på om også kristne står i fare for å dvele for mye ved mørket og for lite ved kraften og håpet i Jesu oppstandelse.
I Thailand syntes han det var særlig sterkt å oppleve at påskedag var den store dåpsdagen. Ett år var det 24 thaier som ble døpt, allerede mens kirken misjonærene og de lokale jobbet for å reise, bare var på tegnebrettet.
Nødvendige forklaringer
– Var prekenene dine annerledes i Thailand enn de er i Norge?
– Ja, litt fordi jeg var begrenset av tilfang på ord på thai. Jeg kunne ikke være like nyansert. Men jeg måtte være enklere også. Det kunne være et gode, sier han.
I møte med dåpsfamilier og konfirmanter opplever han at det er nyttig å ha med seg bevisstheten om at mange nå vil være mindre kjent med kristne begreper og fortellinger enn det som var vanlig da han selv vokste opp.
I påsken registrerer han at det stort sett er de faste menighetsgjengerne som kommer. Men han prøver å være bevisst på at formidlingen også da skal nå fram på tross av forskjellige forutsetninger.
– Jeg vil nok for eksempel ikke bruke et ord som forsoning uten å forklare det med noen setninger, eksemplifiserer han.
Bortreist i påsken
Presten respekterer at folk av forskjellige grunner kan være bortreist når det er påske.
For menighetens del mener han likevel det betyr mye å satse skikkelig på markering av høytiden. Først og fremst gjelder det gudstjenestene på palmesøndag skjærtorsdag, langfredag, første påskedag og andre påskedag.
– Men i flere år har vi også hatt kunstutstilling rundt kirkene og på gravplassene, forteller han.
Slik kan også forbipasserende bli minnet om at dette er viktige dager i kirkeåret.
Unngår gjenbruk
– Hvordan lever du deg inn i påskebudskapet?
– Jeg bruker mye tid på bibeltekstene, sier Tveten.
Etter hvert er han blitt stadig tryggere på at påskebudskapet først og fremst må fortelles, mer enn det må forklares. Her har han blant annet latt seg inspirere av Egil Svartdahls nettoverførte påskevandringer i Filadelfiakirken i Oslo.
– Du har vært prest samme sted i elleve år. Hvordan er det å formidle det samme budskapet til mange av de samme tilhørerne, men likevel på en ny måte?
– Jeg kjenner jo mange av dem som kommer, men ikke alle, begynner han.
Samtidig understreker han at det er avgjørende å komme på prekestolen med «ferskvare».
– Jeg kan ikke bare gjenbruke fjorårets tale. Det er ikke sikkert den er viktig for meg her og nå. Jeg tror jeg må bli vist noe i bibeltekstene som jeg skal gi videre, sier han.
Derfor er det heller ingen løsning å låne konas prekenmanus.
– Får mye gratis
– Er du spent?
– Ja, foran høytidene kjenner jeg på at det er et stort ansvar. Jeg har respekt for Bibelen og for evangeliet og skal være en av dem som nå skal gi det videre til neste generasjon. Det kan jeg kjenne på fysisk noen ganger.
– Hva er det som motiverer deg?
I bunnen har jeg et kall om å være misjonær. Det fikk jeg på videregående. Da ble mine planer endret. Det hviler jeg i, sier han.
– Opplever du det oppbyggelig å formidle til andre?
– Jeg vet ikke hvordan min tro hadde vært uten prestejobben. Den er en naturlig del av livet og troen min. Jeg håper jo at alt arbeid med disse tekstene gjør noe med meg. I seg selv burde det rekruttere til kristen tjeneste. Man får mye gratis, sier Espen Tveten med et smil.