Profeten, Guds gave til menigheten

Profetens tjeneste er en av de fem tjenestegavene, de gavene Kristus ga til menigheten. Efeserne 4,11: «Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.»

Profeter i Det nye testamente

Apostlenes gjerninger navngir profeter ved flere tilfeller.

I kapittel 11,27–28 står følgende: «I de dager kom det profeter fra Jerusalem til Antiokia. En av dem, en ved navn Agabos, sto da fram, og ved Ånden viste han at det skulle komme en stor hungersnød over hele verden, slik det også skjedde i keiser Klaudius’ dager.»

Agabos er også nevnt senere i kapittel 21,10 og følgende.

I kapittel 13,1 sier Lukas: «I menigheten i Antiokia var det profeter og lærere …» Deretter følger en liste med fem navn. Det sies ikke hvem av dem som var profeter.

I kapittel 15,32 sier Skriften: «Judas og Silas, som også selv var profeter, formante og styrket brødrene med mange ord.»

Det vi finner i dette skriftmaterialet, er at profetene fungerte både ved å forutsi hendelser (slik som det ofte skjedde når de gammeltestamentlige profetene var i virksomhet) og talte (…) for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst slik Paulus underviser om profetisk gave eller tale i 1 Korinter 14,3.

Profeter i dag

Siden vi som pinsevenner ikke tror at tjenestegavene, ei heller at nådegavene har opphørt, er det viktig å oppmuntre profettjenesten.

Paulus sier at tjenestegavene er gitt for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp, inntil vi alle når fram til troens enhet og kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det vekstmålet som rommer Kristi fylde (Efeserne 4,12–13).

Kan man si at noen er profeter i dag? Jeg mener ja. På samme måten som man kan si at noen er pastorer eller evangelister.

Vi pleier av og til å uttrykke oss på denne måten: «Han har en profetisk eller apostolisk tjeneste.» Det er gjerne fordi vi ikke våger å si at en er apostel eller profet. Vi er veldig frimodige og kaller pastorer for pastorer selv om de kanskje er alt annet enn pastor. Kanskje de er mer apostel enn pastor, eller evangelist og ikke pastor.

Vi sier heller ikke at en har en pastoral tjeneste fordi man ikke våger å kalle en pastor for en pastor.

Byggetjenesten

Skal nye lokale Guds menigheter grunnlegges, så behøves apostler og profeter som fungerer i Den Hellige Ånds salvelse.

At menighetsmedlemmene er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus Kristus selv er hovedhjørnesteinen (Efeserne 2,20) betyr ikke bare at vi bruker det apostoliske og profetiske skriftmaterialet fra Bibelen.

Jeg tror tjenestegavene i aller høyeste grad er nødvendig for denne byggetjenesten. Og det ser vi skje, også i Norge i dag.