Leder
Profeten Samuel forble ikke den eneste som mottok kravet «Gi oss en konge»
I episode tre av Dagens nye podkast «Levende Ords vekst og fall» får vi høre om pastor Enevald Flåten som opphøyes til det rojale.
Publisert
Sist oppdatert
Gi oss en konge, sa israelittene en gang til profeten Samuel, som reagerte med mismod.
Da skal Gud ha svart litt ukarakteristisk pragmatisk, med en dyster undertone:
Annonse
«Hør på folket og alt de sier til deg! For det er ikke deg de har forkastet; det er meg de har forkastet og ikke vil ha til konge over seg. Det har de gjort fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag. De har forlatt meg og dyrket andre guder. Og slik gjør de nå mot deg. Så hør på dem! Men advar dem inntrengende, og fortell dem hvilke rettigheter kongen deres vil få.»
Ikke lenge etter ble Saul salvet og kronet til konge. Det endte med vekst. Og fall.
Når jeg hører på den nye podkasten til Dagen, «Levende Ords vekst og fall», er disse gudsordene fra Første Samuelsbok i Det gamle testamentet som slår meg.
Gi oss en konge!
Som svoren og subjektiv protestant så er det lett å mistenke at katolikkenes pave også i virkeligheten handler om de samme dypt menneskelige mekanismene:
Behovet for et forbilde – en hellig mellommann mellom oss og Gud.
Til nå i podkasten har vi hørt om vekstfasen til den falne trosmenigheten. Den gangen kunne knapt grunnlegger og hovedpastor Enevald Flåten trå feil. Alt han tok i ble til gull. I hvert fall tilsynelatende.
Med suksess kommer det mye pris og ære – og opphøyelse.
Annonse
I og for seg trenger det ikke å være noe galt med dette. Som elev på Kvitsund Gymnas, drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband, husker jeg hvordan predikanter ble blanke øynene da de nevnte Carl Olof Rosenius og Carl Fredrik Wisløff. Som mangeårig journalist i pinseavisen Korsets Seier vet jeg hvordan Thomas Ball Barratt omtales.
Dette er heller ikke noe rent kristent eller et religiøst fenomen. Jeg hørte akkurat sosialisten Magnus Marsdal med ærefrykt snakke om måten Martin Tranmæl reiste land og strand for å oppildne arbeiderne – i nærmest haugiansk stil.
Det gir mening å sette pris på dem som har gått foran. Som kristne er det en selvfølge å se til Paulus og alle de andre bibelske skikkelsene.
Levende Ord bør også få anerkjennelse for å heve pastorers status. Tidligere kunne pastorer og omreisende predikanter slite med å brødfø familien. Så dårlig betalt var mange av dem.
Kontrollmekanismene og motforestillinger ble færre
Likevel: Når pastorers behandling bikker over i det rojale, så har det skjedd noe rart med Herrens tjenere.
I Levende Ord vokste visjonene, ambisjonene ble større og løftene ble flere. Kontrollmekanismene og motforestillinger ble færre.
Baptistpastor med lang fartstid i Sarons Dal og venn av Enevald Flåten, Sten Sørensen, sier det slik:
– Han ble for fort kongen. Og da når kongen var på plass så var det lett å bygge et rike».
Annonse
I ukens podkastepisode om Levende Ord kommer det fram ulike episoder og hendelser som minner om en kroning.
Ifølge Sørensen kan et slikt miljø være oppløftende, men med en slagside. De gode sidene får gode kår. Det samme får de dårlige, ifølge Sørensen.
Særlig etter hvert.
Kristen-Norge har i dag nærmest posttraumatisk stressyndrom av en rekke falne konger. Faren er at man havner i andre grøften, at man avviser enhver form for lederskap, at ingen ledere skal fortelle meg hva jeg bør gjøre.
Jeg er usikker på hva som verst.
Jeg er også usikker på hva som er best.
Og derfor er kristent lederskap fortsatt et åpent spørsmål. Særlig i Vesten.
