Leder

ROLLEN FÅ GIDDER: Utgavesjef Karl Andreas Jahr mener tidligere misjonær Geir Arctander Lindahl blander sammen to debatter i NLM; nemlig NLMs varslings- og debattkultur og informasjonsleder Espen Ottosens stemme i offentligheten. – Faren er at når alt er galt, så treffer all kritikk, tilsynelatende, skriver Jahr.

Rar kritikk av Espen Ottosen

NLM-debatten begynner å ligne Hillsong. Når noe er galt, så er alt galt.

Publisert Sist oppdatert

Diskusjonen rundt Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) minner meg om Hillsong, der hovedpastor i Norge, Jostein Krogedal, i fjor høst gikk av etter varslingssak.

Det hjalp selvfølgelig ikke at Hillsongs kanskje mest kjente pastor, Carl Lentz i New York, sa opp bare en drøy måned senere etter en utroskapsskandale.

La meg være mer presis: Det er etterspillet jeg gjenkjenner. Hillsong hadde til da vært en internasjonal suksesshistorie, en pinsekristen fornyelsesbevegelse som maktet å nå den neste generasjonen. Hillsongs ungdomstekke og moderne stil ble selvfølgelig kritisert fra tid til annen, men etter Krogedal-saken i Norge og Lentz-saken internasjonalt kunne ikke Hillsong gjøre noe riktig.

Siden da har de blitt kalt kristendommens McDonalds, en menighet som må forsone seg med sine mange demoner preget av en giftig kultur og slavearbeid(!). Ingen karakteristikker er for grove. Ingen beskyldninger er for urimelige.

NLM og deres informasjonsleder Espen Ottosen har fått lignende omtale siste året. Tidligere misjonær Geir Arctander Lindahl tar imidlertid kritikken til et nytt nivå i et innlegg om Ottosens mange hatter.

– Fra sin plattform som informasjonsleder i NLM har Espen Ottosen i snart tjue år framstått som en «rikssynser», hvor han har ment både «mye, sterkt og ofte» om nært sagt alt og alle i norsk kirke- og samfunnsliv.

Lindahl skriver videre at han ukentlig og til tider daglig registrerer Ottosen i media. Han mener det ofte er vanskelig å vite når Ottosen 'synser' eller når han taler på vegne av NLM.

– Et spørsmål; er denne ‘hatteblandingen’ noe som gagner NLM og misjonens sak, spør han.

Spørsmålet er i seg selv legitimt, men ikke når Lindahl blander spørsmålet inn i en pågående sak om kulturen i NLM. I slike perioder blir fort alle koblinger grei skuring.

Jeg klager ikke på Pinsebevegelsen. Jeg forstår at ingen vil.

Det er som Manchester United etter 0–5-tapet mot erkerivalen Liverpool i helgen. Nå kan ikke det gamle storlaget gjøre noe riktig. Alle spillerne er ubrukelige, trenerne er idioter og Cristiano Ronaldo har egentlig aldri vært særlig god i fotball.

Faren er at når alt er galt, så treffer all kritikk. Tilsynelatende. Da er det fort gjort å trekke feil lærdom. Innsatsen Ottosen har gjort de siste 20 årene på vegne av Kristen-Norge har ingenting med varslingene å gjøre.

Personlig er jeg svært takknemlig for innsatsen Ottosen har gjort i offentligheten. Han har ofret kveld på kveld, og han har studert filosofi for å kunne møte offentligheten på best mulig måte.

Verken i Pinsebevegelsen eller andre kirkesamfunn er det noen som orker å innta denne rollen. Enkelte pinsepastorer har etterlyst det internt. I dette vakuumet finner mediene fram til personligheter som Paulus ikke hadde tatt med seg opp til Areopagos.

Jeg klager egentlig ikke på Pinsebevegelsen. Jeg forstår at ingen vil.

Men det setter Espen Ottosen i et enda bedre lys.

Powered by Labrador CMS