Rullestolbrukeren ble misjonær: – Min svakhet har blitt min styrke

Etter første runde som fersk misjonær i Tyskland kom Yngvar Aarseth tilbake til Norge, utslitt og alvorlig syk av Multiple Sclerosis (MS). Da trodde han at misjonseventyret var over.

– Mens jeg jobbet for Kristelig Folkeparti på Sunnmøre var jeg så dårlig at jeg ikke kunne gå. Jeg ble avhengig av rullestol eller krykker, forteller Aarseth.

Konkurs

Det var nærliggende å tenke at kallet måtte legges på hylla.

Det var en skikkelig nedtur for et barn av trosbevegelsen på nittitallet i Norge som hadde gitt livet sitt til misjon i Europa.

– Jeg forsto ikke hva som skjedde med meg. Det krasjet med hele min teologi, sier Aarseth ærlig.

På Troens Bevis bibelskole noen år tidligere hadde Yngvar møtt Hege (52) fra Florø.

– Vi fant både hverandre og kallet til å gi evangeliet til Europa, sier Aarseth.

– Jeg leste boka «Guds tiår for Europa» av Aril Edvardsen og bare visste i mitt hjerte at jeg skulle bruke livet mitt til kirkeplanting i Europa.

Uten noen finansiell støtte dro den trosfriske unge familien som etter hvert hadde blitt tre, til Ungarn sammen med noen venner for å misjonere. Der levde de et år på fødselspenger og tusen kroner i måneden i støtte.

Snart var de konkurs. Pengene tok slutt.

– Der satt vi fast i Ungarn og opplevde vår første store livskrise.

– Godt at vi ikke visste

I dag, noen tiår senere, er Aarseth glad for at han og Hege ikke visste hva som ventet dem i årene som kom.

– Det er godt vi lever livet framover, reflekterer Aarseth.

Vi sitter og snakker sammen på kjøkkenet i det spesielle huset familien Aarseth har fått kjøpt i Füssen i Bayern. Huset er verneverdig og en del av bymuren rundt den historiske gamlebyen. Fra kjøkkenvinduet ser vi rett ut på elva som renner stri forbi, og i bakgrunnen reiser de vakre hvite alpetoppene seg.

To voksne barn har flyttet ut av redet, men ekteparet Aarseth har begynt på ny frisk, med to fosterdøtre med spesielle behov i hjemmet.

Det var den erfarne norske misjonæren Even Walter Grüner som reddet Aarseth, da de satt rådløse i Ungarn uten penger. Han inviterte familien over til Tyskland.

De tok hele flyttelasset med seg, og Grüner ga Aarseth ansvaret for den helt nye menighetsplantingen han hadde startet i byen Donauworth.

– Det ble min livsskole, på godt og vondt, sier Aarseth.

– Jeg lærte tysk og jobbet på fabrikk samtidig som jeg hadde ansvaret for en ny menighet.

Midt oppe i dette ble Yngvar Aarseth alvorlig syk, uten å forstå at han var det. Etter tre tøffe år med mange utfordringer, dro familien hjem til Norge igjen i 1996.

Tilbake i Norge husket Aarseth rådet fra sin mentor Even Walter Grüner: Når du har et problem må du be Gud om å få et ord inn i din situasjon, og be ut fra det. Da vet du at du ber etter Guds vilje.

Sluttet å spørre «hvorfor?»

Aarseth opplevde at Gud ga ham Lukas kapittel 13 som sitt bibelsitat inn i sin situasjon.

Her står det: «På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. Da tok Jesus til orde: «Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem?»

– Jeg kjente meg igjen i dette sitatets «hvorfor». Å bli alvorlig syk passet ikke inn i mitt bilde som en trospredikant som frimodig ba for alle som var syke.

Nå var jeg plutselig syk selv. Jeg ble avhengig av rullestol og kunne ikke gå. Men gjennom dette bibelordet skjønte jeg at det ikke er mulig eller ikke riktig å skulle forklare alle ting. Vi er ikke Gud. Alt som skjer må ikke forstås av oss.

Aarseth tror mange kristne har behov for å måtte forklare alt mulig som skjer med dem, med åndelige svar. Det har han sluttet med.

Historien om fikentreet

Historien i kapittel 13 går videre til lignelsen om fikentreet, der eieren vil hogge det ned, siden det ikke bærer frukt. Da svarer vingårdsmannen: «Herre, la det få stå også dette året, til jeg får spadd opp rundt det og gjødslet det. Kanskje bærer det da frukt neste år. Gjør det ikke det, så får du hogge det ned».

– Jeg fant meg selv i historien om fikentreet, sier Aarseth,

– Jeg fikk et møte med Gud, og bestemte meg: Jeg sa opp jobben i KrF, lar MS være MS og flytter tilbake til Füssen for å plante menigheter. Mitt liv skal bære frukt!

– Jeg frisknet til. Da vi flyttet til Fûssen og jeg sluttet å fokusere på meg selv, bedret sykdommen seg. Jeg la MS-problemet og min helse over på Gud, og tok et valg om å fokusere på kallet, sier Aarseth.

– Jeg har fortsatt MS. Men i dag går jeg uten hjelpemidler, selv om jeg ikke kan gå så langt av gangen. Men i dag kan jeg se tilbake og se at «vintreet» har båret mye frukt.

Tysklandsmisjonæren har startet en egen pinsebevegelse i Syd-Tyrol blant tyskspråklige italienere og har etablert en bibelskole med 150 elever.

Han har startet både den tyske avdelingen av Watoto, som underholder og støtter foreldreløse og gatebarn i Uganda, og Jesus Revolutions avdeling i Tyskland.

Nå sist har han fått opp et moderne påskespill, Passion21, på film og scene som de neste årene skal settes opp i flere byer i Tyskland og videre til Europa. Han har en master i menighetsplanting og underviser om temaet på den tyske pinsebevegelsens teologiske høyskole.

«Alt vokste ut av min svakhet».

– Gud er smart, han gjør gjødsel ut av møkk, sier Aarseth.

– Alt vokste ut av min svakhet. Jeg er egentlig ingen god leder, men min svakhet ble til min styrke. Da jeg tenkte at «dette klarer jeg ikke», ga Gud meg medarbeidere som tok virksomheter videre.

Aarseth poengterer at samarbeid og delegering er en av nøklene til at arbeidet de nå kan se tilbake på har vært så vellykket.

– Jeg har aldri vært dominerende som leder, men jeg har greid å spille mennesker rundt meg gode, forklarer han.

Multiplikasjons-metoden

I dag har den første menighetsplantingen, Jesus Haus i Füssen, blitt til 11 dattermenigheter, som igjen planter nye menigheter. Et eget nettverk er dannet og på menighetskontoret i Füssen jobber det i dag 20 personer. 700 medlemmer er med i de ulike Jesus Haus-kirkene. Fem nye prosjekter er på gang.

Aarseth legger ikke skjul på at det tok flere år å få den første forsamlingen på plass. Ryggraden i arbeidet ble det første teamet han bygde opp rundt seg.

– Etter hvert overga jeg pastortjenesten i Füssen til en som er bedre leder enn meg. Nå har jeg i stedet blitt en pendler i Guds rike, sier Aarseth, og forklarer.

Han kjører nå minst 40 000 km. i året for å besøke menighetsnettverket som har blitt bygget. Med unntak av de fem menighetene i Syd-Tyrol, ligger alle de nye menighetene én time med bil fra Füssen.

I distriktet rundt Füssen bor det rundt en million mennesker, som Aarseth vil vinne for Jesus.

Naturlig å føde barn

– Vi ser på menighet som en familie, sier Aarseth.

– Vi skjønte fort at en megakirke ikke ville fungere i en småby. Menigheten må gjenspeile samfunnet den er i. Derfor bestemte vi oss for å bygge flere små menigheter rundt omkring.

– Det er naturlig at når barna i huset blir voksne, flytter de ut og bygger nye familier, som igjen skaper nye familier. Det samme må skje i menighetene.

En konsekvens av multiplikasjons-modellen er at modermenigheten i Füssen aldri bandt opp sine ressurser i å bygge et kostbart bygg. I stedet har de investert i mennesker.

En raus kultur

Det gledelige for menighetsplanterern fra Norge er å se at dattermenighetene nå selv «føder» nye kirkeplantinger.

– Vi har greid å framelske en kultur av raushet der vi tillater og heier på multiplikasjon. Denne holdningen har neste generasjon tatt med seg videre, sier Aarseth fornøyd.

For noen år siden ble menighetsnettverket i Füssen-området inspirert til å spre seg til Nord-Italia. Brennerstredet er en fjellovergang gjennom Alpene som danner grensen mellom Italia og Østerrike (Syd-Tyrol). Her har et flertall av befolkningen tysk som morsmål.

– VI koblet oss på to enkeltstående pinsemenigheter der, og sammen med dem startet vi et nettverk som de nå leder selv. Her har vi fem menigheter i dag, inklusiv de to første, forklarer Aarseth.

Snart sender Jesus Haus i Füssen et misjonærektepar til Syd-Tyrol for å hjelpe menighetene der å multiplisere seg enda mer.

Satser på nettverk

Den norske misjonæren i Füssen gleder seg over at Pinsebevegelsen i Tyskland i dag har en svært proaktiv plan for menighetsplanting i landet. Målet er at hver eneste by i Tyskland skal ha en pinsemenighet.

I dag teller Pinsebevegelsn 860 menigheter og 62000 medlemmer. I Tyskland bor det 84 millioner mennesker.

Behovet for menighetsplanting er derfor stort.

Ikke mindre enn 200 menighetsplantingsprosjekter er på gang nå rundt i landet, og ingen får starte uten å være knyttet opp mot en modermenighet i nettverk.

– Pinsebevegelsen gir rom for et stort mangfold i nettverk, slår Aarseth fast.

– Alene er man ofte svak, alene og isolert. Men greier man å koble seg på kilder som gir større muskler, vil det gi større liv og kraft til multiplikasjon. Da blir misjon og menighetsplanting et overskuddsprodukt, slår Yngvar Aarseth fast.