Sa Jesus at vi skulle gå «all in»?

Utgavesjef i Korsets Seier, Karl Andreas Jahr, hevder i en kommentarartikkel at Jesus aldri ba noen gå «all in». Det må bero på en misforståelse.

Det var en merkelig opplevelse å lese hans betraktninger rundt begrepet «all in» i Korsets Seier. Han hevder Jesus aldri ba noen gå «all in». Vel, isolert sett har jo selvfølgelig Jahr helt rett. Jesus brukte aldri dette begrepet.

Jesus sa aldri «all in»

Poker

«All in» brukes i dag oftest utenfor kirkesfæren, og da gjerne om mennesker som lever helhjertet for noe, eller om noen som går helhjertet inn for noe. Så kan det selvsagt være, slik Jahr hevder, at uttrykket stammer fra poker. Dette var faktisk ukjent for meg, helt til Korsets Seier opplyste meg.

Muligens burde vi gjort grundigere undersøkelser om begrepets bakgrunn før vi lanserte det, nettopp for å unngå slike misforståelser. Kanskje kjente jeg ikke til begrepets opprinnelse, rett og slett fordi jeg ikke har særlig erfaring fra pokerspilling, bortsett fra da jeg på barneskolen noen ganger spilte poker med fyrstikker i potten?

Helhjertet

I en tidlig fase av arbeidet med å planlegge The Send, hadde vi mange ulike forslag til slagord på bordet. Vi ønsket oss et motto som uttrykker kallet til å leve i helhjertet etterfølgelse, samt et slagord som utfordrer oss til å være villig til å si ja til Jesu kall og sendelse – enten det er til nabolag, skoler og studiesteder eller misjon. Eller for å hjelpe mennesker i nød. Samtidig skulle det også uttrykke et kall til å si ja til å leve et liv i rytmer med bibel og bønn i hverdagen.

Og selv om Jesus ikke brukte «all in», så brukte han mange andre metaforer og begreper som i vår forståelse betyr mye av det samme som å leve helhjertet – eller å gå «all in».

Det mest nærliggende er Jesu kall om å følge ham. «Følg meg!» sa Jesus til både disiplene sine, til andre mennesker i den utvidede gruppen etterfølgere, samt til mennesker som faktisk valgte å si nei til Mesterens kall. Og da Jesus ga sitt siste «følg meg!» til Peter, på stranden ved Genesaretsjøen etter oppstandelsen, så indikerte han også at dette kallet ville føre til hans martyrdød (Joh 21,18–19).

Marta og Maria

Når jeg leser Jahrs artikkel, så slår det meg at vi ikke har lykkes med å formidle hva vi mener med «all in». Og det er vårt ansvar. Særlig tydelig blir det når han på slutten av artikkelen viser til historien om Marta og Maria (Luk 10,38–42) I denne historien blir Marta refset av Jesus fordi hun er så opptatt av å organisere og jobbe at hun faktisk glemmer det viktigste, nemlig å velge «den gode del». Dette er å sitte ved Jesu føtter.

I mitt hode er det faktisk Maria som her velger å gå «all in» – ikke Marta. Det er Maria som velger å stole på at relasjonen med Jesus er viktigst.

Å gå «all in» handler om å leve et liv hvor vi stoler på Jesus, hvor vi stoler på at han faktisk er med oss alle dager, også når vi ikke erfarer hans nærvær. Dette skrev jeg en bok om i 2019: «Når Gud er taus.» Å gå «all in» handler om valget jeg kan ta hver dag, nemlig å leve hele mitt liv sammen med Jesus og å følge ham der han kaller meg som disippel.

Gjøre eller være?

Når vi snakker om «all in», skiller vi mellom etterfølgelse og aktivitet. Og derfor er også de seks ulike «misjonsfeltene» på The Send ganske forskjellige.

Noen handler om min personlige relasjon til Jesus og hvordan jeg vil innrette mitt liv i forhold til rytmer, hvor bønn og bibel blir en integrert del av livet mitt. Men det handler også om hvordan jeg kan bety en forskjell for nabolaget mitt, i kirken min, at jeg ønsker å leve åpent med troen min på skolen eller studiestedet. Eller si ja dersom Jesus kaller meg til misjon. Og selvsagt, et ja til engasjement for barn som lider.

Vi kan ikke si ja til alt, men vi kan si ja til det vi opplever Jesus kaller oss til – og samtidig si ja til å leve med Jesus.

Stole på Gud

Jeg har i snart 30 år gått «all in». Det er 27 år siden jeg som 19-åring begynte å jobbe i Ungdom i Oppdrag. Det har vært et privilegium. Selvsagt har det vært vanskelige dager. Det har vært sykdom, det har vært mørke og jeg sitter med noen ubesvarte spørsmål. Men samtidig kan jeg fortelle at Gud har vært trofast.

Med det jeg har erfart, kan jeg ikke med min kristne samvittighet i behold gjøre noe annet enn å utfordre mennesker i alle aldre, og da særlig unge mennesker, til gjøre det samme som jeg har gjort; nemlig å stole på Gud, velge å følge ham og si ja når han kaller.

Vi har kalt dette for å gå «all in».