Salt legger ned gudstjenestene i Os
Moderkirken Salt Bergen understreker at dette ikke er nedleggelse av fellesskapet, men en midlertidig nedskalering.
– Ja, det er både lov og naturlig å være skuffet og kjenne på vemod akkurat nå, medgir Daniel Matthiesen til Korsets Seier.
I 2016 ledet han Salt sin menighetsplanting i Os, en bygd noen mil sør for Bergen. Selv kjøpte Matthiesen hus og flyttet dit med familien. Dette var en langsiktig plan.
– Selvfølgelig kan jeg kjenne på en form for personlig nederlag og en følelse av utilstrekkelighet. Samtidig er jeg såpass raus med meg selv at jeg også tror det handler om omstendigheter og tilfeldigheter.
Matthiesen peker på pandemien som særlig krevende for en ny forsamling i sin spede begynnelse. At ressurspersoner av ulike årsaker må flytte på seg, er en annen årsak. Salt Os har fra starten vært en menighetsplanting bestående av mange mennesker i en aktiv fase av livet med småbarn, husbygging og livets omstendigheter.
– Vi er sårbare for svingninger på en måte som robuste fellesskap ikke er.
Ingen nedleggelse av virksomhet
Matthiesen har vært ute med permisjon fra i høst til nå. Planen var ta over fellesskapet igjen, men isteden forklarer han at Salt Os nedskaleres fra en forsamling til et nettverk. Det betyr at Os-gjengen forholder seg til Salt Bergen som gudstjenestefellesskap. Samtidig vil lokale aktiviteter som smågrupper, sosiale og misjonale initiativer opprettholdes.
4. mai ledet Matthiesen en informasjonskveld der Salt Os mottok nyheten. I etterkant sendte Salt-pastor Sara Dalsbø Hansen et informasjonsskriv til alle som tilhører Salt Os. Til daglig har hun hatt ansvar for å lede Salts forsamling på Voss, men tok midlertidig over ansvaret i Os grunnet Matthiesens permisjon.
– Salt Os legges på ingen måte ned. Selv om vi gjør noen justeringer for en periode, er vi fortsatt på vei mot den samme drømmen som vi har hatt hele tiden, skriver skriver Dalsbø Hansen.
Men pandemien har som nevnt merket den unge forsamlingen.
– Et ærlig blikk på nå-situasjonen er også at vi trenger å være flere som kan være med å bære i Salt Os. Å starte opp igjen med jevnlige gudstjenester med de kreftene vi har per i dag vil ikke være bærekraftig på lang sikt. Vi ser derfor behovet for å gjøre noen grep og endringer i den neste fasen vi går inn i, skriver Dalsbø Hansen.
Hun tilføyer at pastorkollega Matthiesen er ønsket i moderskipet i Salt Bergen. Til KS forklarer Matthiesen at han har hatt behov for å spisse sin egen arbeidshverdag, ikke strekke seg over for mange arbeidsområder, og ville bidra til at Salt Bergen har pastoral kraft i neste periode, også siden hovedpastor Øystein Gjerme nå leder Pinsebevegelsen nasjonalt.
Varmhjertet, saklig og konkret
– Er det også en lettelse med en avklaring?
– Lettelse er et for sterkt ord, men det er alltid godt med en avklaring, særlig når jeg opplever så stor forståelse fra gjengen i Os.
– Hvordan opplevde du informasjonskvelden?
– Det ble en veldig fin kveld med en varmhjertet, saklig og konkret atmosfære. Vi snakket litt om veien videre. Jeg fikk også takket for tilliten jeg hele veien har opplevd å ha som forsamlingsleder, noe det var fint å bli løst fra.
Salt og Matthiesen har ikke fastsatt noe tidspunkt for oppskalering til forsamling igjen.
– Jeg tror vi heller skal møte fremtiden med åpne armer og spenning, og at vi lar fellesskapet vokse frem dynamisk, sier han og tilføyer at fellesskapet på Os må finne en forsamlingsleder.
– Hvordan blir det gå fra leder til vanlig medlem lokalt?
– Jo, det kan godt være at det komplisert. Det er nytt for meg, men jeg gleder meg til å bidra i smågruppen og i fellesskapet.
En liten pause
Hans Olav Hellerud har vært aktiv i Salt Bergen siden tidlig på 2000-tallet. Han har også vært et engasjert medlem i forsamlingen på Os i flere år. Han tar nedleggelsen av gudstjenestene og den generelle nedskalering med ro.
– Dette ser jeg som en liten pause i påvente av at vi starter opp igjen.
Avgjørelsen til Salt Bergen får full støtte fra Hellerud.
– Jeg tenker at dette er riktig av oss. Vi trenger en pust i bakken.
Han påpeker at smågrupper og sosiale treffpunkt vil fortsette som før. Unntaket er stort sett søndagsgudstjenesten.
– Vi er det samme fellesskapet, og vi er de samme menneskene som drømmer om fortsatt å kunne bety noe for bygden vår.
– Oppleves ikke derfor et tilbakeskritt som dette som et nederlag?
– Nei, jeg føler det ikke slik. Vi har et langsiktig perspektiv, og da må man være forberedt på slike perioder. En side av dette er å være ærlig med hvor vi står til enhver tid. Gudstjenester og søndagsskole er ressurskrevende. Det tok vi hensyn til, forklarer Hellerud.