Pinsekommentar
Sammen er vi bedre
Det som i dag er lokalt, var regionalt for noen tiår siden. Nå ser Norge annerledes ut.
Det har gått en måned siden lederkonferansen Led 23 gikk av stabelen på Lillestrøm. Temaet for konferansen var «Sammen for kirken». Det er tredje gang vi har dette temaet, hvor vi understreker at vi nå er inne i «menighetenes tiår» i Pinsebevegelsen. Det ble nesten rekordstort oppmøte, med hele 1.350 mennesker fra 140 menigheter.
Vår modell med selvstendige menigheter tjener oss godt når menighetene har bra med folk og et stabilt lederskap, men den er sårbar når det er mindre folk og mangel på lederskap. Det er derfor et nasjonalt anliggende at vi sikrer bærekraft for alle menigheter og ledere framover.
Kirke nedenfra
Et begrep vi gjerne anvender i Pinsebevegelsen, er at vi er kirke nedenfra. Det betyr at personlig engasjement for evangeliet er årsaken til menighetens tilblivelse og drift. Vi skal fortsette å bygge menigheter på den måten, men vi må innse at det er behov for å tenke nytt langs linjene av vårt menighetssyn.
Det er strategisk riktig å utvide sirkelen for hva som er lokalt, til noe litt større. Det som i dag er lokalt, var regionalt for noen tiår siden. Norge ser annerledes ut.
Større sirkel
Dette har pinsemenighetene i Hallingdal forstått. For noen år siden slo de sammen Hol og Ål pinsemenighet, og skiftet navn til HÅP (Hol og Ål Pinsemenighet). Nå vurderer de å tegne sirkelen større i Hallingdal, og spør hva de kan bety for Gol, Hemsedal og kanskje andre steder.
Rekruttering til pastorjobber hvor man skal arbeide alene, er enormt krevende.
Ved å tegne sirkelen for hva som er lokalt litt større, økes menigheters nedslagsfelt og ressurstilgang. I dette ligger en løsning for fremtiden.
Strukturendring
Den andre store og helt nødvendige strukturendringen, er hva vi kaller unge mennesker til å arbeide med. Det er en helt tydelig trend i arbeidslivet at unge mennesker ønsker å arbeide i team. Rekruttering til pastorjobber hvor man skal arbeide alene, er enormt krevende.
Vår overbevisning er at ved å etablere sterkere menigheter med mer ressurser, så vil det bidra til rekruttering. Å flytte til Hallingdal, Helgelandskysten eller Romsdal og arbeide sammen med en gruppe mennesker for å nå et område for Jesus, er en attraktiv tjenestevei.
En menighet flere steder
For to uker siden arrangerte vi konferansen «Bedre sammen». Jim Tomberlin, med kallenavnet «The multisite guy» satte pastorer og ledere fra 18 pinsemenigheter inn i flerstedstenkningen, en modell for å være en menighet som møtes mange steder.
Dette er en velfungerende struktur for menighetsplanting og revitalisering eller restart av døende menigheter.
Eksemplene vi hørte er overførbare til norske forhold når vi gjør noen kulturelle tilpasninger. Det var særlig inspirerende å høre om eldre og døende menigheter som får nytt liv gjennom å bli del av et flerstedsnettverk.
40 prosent av menighetsplantingene i USA starter nå opp i eksisterende menighetslokaler. Oftest blir menigheten som bygget tilhører også med på en ny start.
Vi tror at dette er veien å gå også i Norge. Sammen er vi bedre.