«Se, alt er bare tomhet og jag etter vind»

Det er en stor uro i verden, og et sinne i oss. Urettferdighet og lidelse ligger latent i oss alle, fordi vi opplever nød, sykdom, sorg og død, og vi er heller ikke snille med hverandre. Jeg så nylig en liste med slagord fra de siste årene som påminner oss om verden i dag:

«Climate action. I stand with refugees. Pray for Afghanistan. Stay home: it saves lives. Black lives matter. Dråpen i havet. Pride. Support Ukraine. Transwomen are women».

Slagordene kom etter kriser og i kriser og i en tid med forvirring.

Jobs lidelse

Under årets Protestfestival er lidelse tema. Jobs bok står sentralt søndagen, en bok som skal være skrevet mellom det 7. og 4. århundre f.Kr. Job mistet alt, men ikke Gud. Gud tillot Satan å teste Job, først ved å ta fra ham rikdommen og barna, og deretter ved å la ha, gjennomgå alvorlig sykdom. Men

Den danske teologen Søren Holst er ekspert på Jobs bok. Han deltar den dagen og sier i sin bok at livet er lidelsesfullt og de onde trives mens de gode lider.

Lete etter håp

«Se, alt er bare tomhet og jag etter vind», står det i Bibelen, og alle mennesker har bare en grav å se fram mot. I all lidelse og all tomhet må vi lete etter håp. Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham.

Vi møter også bl.a. forkynner Oddvar Søvik og den danske radioprofilen Esben Kjær som begge har mistet et barn, men bevart troen, på forskjellig vis. Den svenske poeten Ylva Eggehorn orket ikke delta etter at datteren nylig døde av kreft. Men hun sendte oss disse ordene som hilsen:

Stå stilla i smärtan, / rotad i det som är ljus i dig. / Låt svärdet gå genom dig. / Kanske det inte alls /

är ett svärd. / Kanske det är / en stämgaffel. / Du blir en ton. / Du blir den musik / du alltid längtat efter / att få höra. / Du visste inte / att det var / en sång.

Våren og himmelen

Må ytringsfriheten ha rammer?