«Sex får vi ikke til etter at vi giftet oss»

SPØRSMÅL:

Hei, KS

Jeg har et åpenhjertig spørsmål å stille dere, og det handler om mannen min, meg og sexlivet vårt. Da vi giftet oss for noen få år siden var det seksuelle ganske ukjent for oss begge, noe som var en målsetting og noe vi er glad for. 

Likevel har vi strevd med å få det til.

Jeg tror vi begge føler oss ganske usikre. Jeg tror også at vi begge er ganske beskjedne og konfliktskye, så vi sliter litt med å kommunisere rundt dette. Derfor har vi nok blitt ganske unnvikende, og sex har derfor blitt en sjeldenhet. Istedenfor å være en glede i ekteskapet, så har det blitt et sårt og vanskelig punkt.

Hva kan vi gjøre for å snu den trenden i forholdet?

Kvinne (29)

SVAR:

Jeg hørte nylig historien om et eldre ektepar. De hadde vært gift i 62 år. Han som intervjuet dem spurte hvordan de hadde klart å bevare relasjon og ekteskap i så mange år. Her er svaret de ga: «Vi vokste opp i en tid der det var vanlig å reparere ting som gikk i stykker. Ikke kaste det.»

Det er ingenting i spørsmålet ditt som indikerer at du tenker å gi opp ekteskapet med mannen din. Snarere tvert om. Du er på leting etter verktøy som kan hjelpe dere til å få det bedre sammen. Med andre ord en innstilling om å reparere framfor å kaste. Her berører jeg nok også mitt beste råd til dere.

Våg å kjenne på, ta på, holde i og arbeide med. Også når dere ikke får det til å fungere i forhold til seksuallivet. Når noe ikke fungerer, har vi en tendens til å trekke oss unna. For å unngå flere skuffelser. Men det er med dette som med andre vanskelige områder i livet. Det blir ikke bedre, men i de fleste tilfeller verre, om en ikke våger å eie sine vanskeligheter og gjøre noe med dem.

Blomstringstid

Sex er noe av det fineste Gud har satt mennesker inn i. I en tid der det i stor grad har blitt skitnet til, har dere to alle muligheter til å finne en vei til blomstring, i rammen av ekteskapet. Jeg vet ikke hvilken forventning dere har til sex i parforholdet deres. Det vil være nyttig å ta en runde på slike avklaringer. Hva er ok? Hvor ofte? Sex er så mye mer enn samleie.

Hvordan behandler vi hverandre på hverdagsbasis? Hvilke ord bruker vi? Ved å snakke om det som nå har blitt sårt og vanskelig, slår en hull på det som har blitt en årsak til avstand. Ikke minst er dette viktig fordi du sier noe om en beskjeden og usikker bakgrunn.

Om det er vanskelig å finne ut av dette på egenhånd, ville jeg oppsøkt en kristen par-terapeut. Her kan dere få hjelp med det dere har kjørt dere fast i. Du påpeker at det har blitt vanskelig med kommunikasjonen rundt dette.

Vår fortid kan også være preget av skam, knyttet til seksualitet. Å få hjelp til å sortere tanker og følelser kan være godt. Bibelen har et positivt syn på seksualitet. Om du leser Høysangen, vil du finne et språk som virkelig løfter fram både kropp og sensualitet. Av den grunn blir det ekstra viktig at dere får hjelp til å finne glede og trygghet i samlivet mellom dere.

Nye vaner

Når du snakker om å snu en trend i forholdet, hører jeg både en vilje og et håp om endring. Det er et veldig bra utgangspunkt for å lykkes. Om det har vært episoder mellom dere der dere har såret hverandre, må det også helbredes.

I min praksis som terapeut ser jeg at mange par har et behov for å starte på ny. Når du beskriver dere som konfliktsky og unnvikende, er det her en må etablere andre vaner.

Vi må gjøre en vane av å søke tilkobling, der en har gjort en vane av å ende frakoblet.

Her følger noen enkle verktøy som kan gi dere en re-start og nye, blanke ark. Sett opp i kalenderen når dere vil ha datekvelder sammen. Få inn i timeplanen tid for å utforske hverandre og være sammen.

Å bestemme seg for å ha sex på ukentlig basis kan være krevende når det oppleves sårt og vanskelig. Men gjør anstrengelsene som skal til. Alt fra klær, renslighet, levende lys og romantisk musikk kan være eksempler. Og husk at sex starter ikke på kvelden, men på morgenen. Spesielt for kvinnene.

Du nevner til slutt i spørsmålet ditt at det har blitt sårt og vanskelig for dere. Jeg har lagt med en liten manual som kan komme dere til hjelp når dere søker tilkobling og forsoning.

Vær så konkret som mulig.

Bruk så få ord som mulig.

Ikke gi rom for unnskyldninger og bortforklaringer.

1. Dette er det jeg gjorde mot deg, og det var galt!

2. Dette er smerten jeg påførte deg gjennom det jeg gjorde.

3. Jeg tar ansvar for hva jeg har gjort imot deg.

4. Jeg lover ved Guds hjelp å gjøre det jeg kan for at dette ikke skal skje igjen.

5. Kan du tilgi meg for den smerten jeg har påført deg?

Du kan sitte med en opplevelse av å ha gjort alt riktig. Men du har alltid et ansvar ut over det. Å sjekke at ikke noen rundt deg bærer på sår du har påført, selv om det ikke var din intensjon. «Jo, men en trenger vel ikke lete etter problemer.» Nei. Men heller ikke unnskylde sin egen atferd. Dess snarere en tar eierskap i utfordringer som oppstår, dess snarere vil du se at håp forløses.

Lykke til sammen, og takk for din åpenhet. Det er alltid starten på endring.