Single kvinner forlater kirken

For noen år siden deltok jeg på en festival i London som heter «Women of the World». Jeg ankom sent, så jeg hastet av gårde for å få med meg panelsamtalen med tittelen «Tro og feminisme». I panelet satt kvinner med ulike livssyn og bakgrunn fra forskjellige trossamfunn.

De snakket om hvordan kombinere sin religiøse tro med sine feministiske overbevisninger. Halvveis inn i samtalen, skjedde det noe overraskende. En kvinne i salen rakk brått opp armen og ba om å få ordet. Jeg tipper hun var i trettiårene. Lederen for samtalen ga raskt beskjed om å gi kvinnen en mikrofon. Sekundene frem til hun omsider fikk overlevert mikrofonen var lange, og du kunne merke en viss spenning i salen.

Den klare røsten til kvinnen fylte rommet og ordene lød slik: «Jeg er så trøtt av å kjempe mot kristne kirkeledere om å bli behandlet med likeverd, men jeg vil samtidig ikke forlate menigheten. Så hva gjør jeg?». Hun tok en pause, før hun omformulerte spørsmålet: «Hvordan blir jeg værende?».

Dette spørsmålet surret rundt i hodet mitt lenge etter at festivalen var slutt. På den tiden hadde jeg akkurat begynt på et fem år langt studie om single, kristne kvinner i USA og Storbritannia, og jeg hadde ingen anelse om hvor mange av dem som faktisk stiller det samme spørsmålet som damen med den klare stemmen i salen.

Studiet jeg gjorde viste at single kristne kvinner fra begge disse landene i stigende grad forlater kirkene. I Storbritannia kom det frem at single kvinner er den mest sannsynlige gruppen som kommer til å forlate kristendommen. I USA taler tallene et lignende språk.

Å forlate kirken og å forlate kristendommen er selvfølgelig ikke det samme. En svakhet i studiet er at forskjellen ikke er helt klar. Samtidig, om du forlater gudstroen eller gudshuset er det uansett et stort steg og et dramatisk valg. Kvinner risikerer å miste venner, sin identitet, miljøet og i noen tilfeller familien. Likevel er det altså mange som tar et slikt valg. Hva kan det være som trigger dem til å bryte med troen?

1. Singelliv

Det første jeg oppdaget er at single kristne kvinner velger å bryte ut nettopp fordi de er single. Det er ingen hemmelighet at kirker fremsnakker ekteskap som noe Gud har designet for menn og kvinner. Likevel strever mange kvinner med å finne en passende partner innenfor kirkeportene. På den ene side taler ikke kjønnsbalansen i kirken til kvinnenes fordel. I begge land er damene overrepresentert i antall kirkegjengere med nesten dobbelt så mange som menn. Flere av kvinnene jeg intervjuet sa at skillet i realiteten er enda mer ubalansert, med en mann per fjerde kvinne i enkelte kirker.

De fleste kvinner i kirken ønsker å gifte seg med en kristen mann som de kan dele troen med. Som regel betyr det et vanskelig valg for kvinner i tredveårene som er på utkikk etter en ektemann: Skal jeg vente på en kristen mann, eller begynne å date utenfor kirka?

Og for å gjøre valget enda mer utfordrende, i mange kristne miljøer er det slik at mennene skal oppsøke kvinnene. En 34 år gammel dame ved navn Jessica, som jobbet i en kirke, fortalte meg at hun en gang inviterte en mann ut på en kopp kaffe. Det som da skjedde var at han møtte opp med tre av sine venner. Hun spurte aldri en fyr ut siden.

Følelsen av å være maktesløs, men samtidig presset til å gifte seg, tyr ofte kvinner til alternative metoder for å tiltrekke seg oppmerksomhet hos karene. Som for eksempel å pynte seg, le høylytt og strategisk oppsøke steder hvor menn befinner seg. «Det er nesten som en usynlig konkurranse mellom kvinnene i kirken», sa Marie på 30 år til meg. Etter å ha blitt ekskludert fra kirkens sosiale samlinger på grunn av at hun ble sett på som en trussel mot de få mennene som var det, besluttet hun å forlate kirken.

Jakten på en ektemann var ikke alltid fordi kvinnen ønsket å gifte seg, noen vil nemlig ikke. Ekteskap kunne gi kvinnen tilsynelatende mer anerkjennelse, mer autoritet i kirken, om du vil, som du ellers ikke ville fått. «De vet ikke hva de skal gjøre med oss», uttalte Stacy, en 38 år gammel dame som startet en veldedig organisasjon for å hjelpe barn.

Da jeg først traff henne for tre år siden, var Stacy frustrert over kirken selv om hun hadde valgt å holde ut. Hun sa at hennes følelse av isolasjon bygget på en opplevelse av å være usynlig. «Hvis du ikke er gift, ikke har barn, eller ikke lenger er en ung student, hva skal du da gjøre med livet? Du ender opp i ingenmannsland». Da jeg snakket med Stacy nylig, fortalte hun meg at selv om hun kaller seg kristen sluttet hun å gå i kirken.

2. «Skremmende» personlighet

Uten anerkjennelsen som kommer med ekteskapet, føler ikke de single kvinnene seg like akseptert i en kristen kontekst. Hvis de er ambisiøse eller fokusert på egen karriere, blir de fort kategorisert som «intense» og «vanskelige». Kvinnene ble bedt om å beskrive den ideelle kristne kvinnen i studien, og da svarte de: mild, omgjengelig og underdanig. Om de ikke passet inn i denne beskrivelsen følte de seg utenfor. Ordet «skremmende» dukket ofte opp under intervjuene med de single kristne kvinnene – en beskyldning som ble gitt selv de minst skremmende kvinnene, som for eksempel Julie. Hun jobbet som eventkoordinator for en kirke, og er en lavmælt 37-åring. Selv hun har fått stempelet som «skremmende» og at hun må «tone det ned». Med det, menes hennes personlighet.

3. Sex

Den klart største faktoren for hvorfor kvinner forlater kirken, er sex. I USA og Storbritannia har bevegelsen #ChurchToo, som omfatter mennesker som har opplevd krenkelser eller overgrep i kirkelig sammenheng, oppstått i kjølvannet av mer kjente #MeToo. Bevegelsen sier noe om hvor skadelig uforsvarlig håndtering av kirkens budskap om seksuell renhet kan være for enkelte kvinner.

Selv i Storbritannia, hvor seksuell renhet blir mindre omtalt, sliter kvinnene med kirkens tilnærming til kvinnelig seksualitet. «Hvor gjør jeg av min seksualitet, hvis jeg ikke har samleie?», spurte en kvinne meg. «Som single kvinner har vi ikke engang lov til å snakke om vår seksualitet!», sa en annen. «Kristne ledere antar at seksualiteten vår er som en kran som du bare slår på når du gifter deg».

Alder spiller en viktig rolle her. Single kvinner sent i tjueårene, tretti- eller førtiårene, faller mellom to stoler: for gamle for tenåringsbudskapet om avhold frem til bryllupsnatten og for single for budskap om intimitet som retter seg mot ektepar.

For single kristne kvinner som er trøtte av å føle seg usynlige, av å oppfattes som «skremmende» fordi de dyrker sin karriere eller av at deres seksualitet blir sett på som irrelevant, er grensen i ferd med å bli nådd. Avgjørelsen om å gå ut av kirken kommer nærmere.

Jeg mener disse funnene leder mot et aktuelt og viktig spørsmål: Hva blir konsekvensene for kristendommen om stadig flere single kvinner forlater troen?