Sju disippelrytmer som varer

Det er en eldgammel tanke. Kanskje heller ortodoks enn ny. Jeg har hørt og lest så mange si noe i denne gata at jeg tør ikke engang starte å sitere noen. Da blir spalteplassen min brukt opp.

Dette er altså ikke min idé, det er en gammel idé. Men en ide jeg tror er livsnødvendig i vårt samfunn.

Tanken om å i stedet for å la alt flyte, heller skape sunne og gode vaner. Heller enn å trakte etter de store høydepunktene og opplevelsene i gudslivet (selv om det også er flott) søke å bygge en rytme i disippellivet som varer og som tåler hverdagen.

Det tar tid å bygge vaner

Å bygge slike vaner tar tid. Men når de først er bygd, da står de sterkt. På et eller annet punkt går rytmen fra å være en ting jeg gjør og en aktivitet i kalendere, til å bli en del av meg og min karakter.

Det er nok litt for lett å bygge dårlige vaner. Barna våre har nok spist is nesten hver dag hele sommeren. Det var ikke spesielt vanskelig å lære dem det. Det er derimot litt vanskeligere å innføre havregrøten til frokost og grønnsaker til middag nå når hverdagen har kommet tilbake.

Min erfaring med gode vaner er at de kan bare bygges hvis jeg vil det selv.

Så før jeg skal innføre det, må jeg finne mine egne gode grunner til hvorfor akkurat jeg, akkurat nå, syns at det er verdt å innføre denne vanen i livet mitt. Hvis ikke jeg tror på det selv, da er det ingen vits.

Det andre jeg har lært, er at å være for optimistisk til hvor mange eller hvor stor vane jeg skal innføre av gangen, det er heller ikke vits.

Ta små steg. Bruk optimismen på noe annet.

Sju rytmer

I kirken jeg leder har vi definert sju rytmer som bærebjelkene til fellesskapet.

Det er disse tingene vi skal bygge for å være kirke. Vi vil at fellesskapet skal preges av at vi har dette som livsstil. Både sammen og alene.

Alle rytmene er enkle og er hentet fra Apostlenes gjerninger 2. Ikke noe nytt, med andre ord.

Men jeg har lyst å utfordre deg nå på starten av semesteret til å velge deg en rytme som du vil at skal etablere seg sterkere i ditt liv. Vit hvorfor du velger den og hvordan den skal få uttrykk i ditt liv.

1 Hvile

Er en av de tydeligste rytmene i Bibelen. På den syvende dagen for Gud, men den aller første for menneskene, var hvile på agendaen. Og hver syvende dag siden skapelsen har det vært meningen at dagen skulle brukes på å hvile.

Jødene holdt hviledagen hellig og i tillegg hadde de jevnlige feiringer. De koblet av fra hverdagens kjas og mas og de ble minnet på Guds trofasthet.

Jeg lurer på hva som hadde skjedd med statistikk på utbrenthet, stressrelatert sykdom og andre lidelser hvis vi alle sammen hadde levd dette.

Gud vet hva som er godt for oss. Og å hvile det er godt. Da kan vi legge fra oss alt av ansvar i tro til at Gud han bærer det også når vi slipper det.

2 Bibel

Guds ord er maten til vår ånd. Kroppen vår må ha en rytme på å spise hvis den skal ha det bra.

På litt samme måte trenger ånden vår en rytme på bibel.

Så blir måltidene noen ganger et knekkebrød i hånda, og andre ganger en lang festmiddag.

Bibel for meg blir noen ganger en salme i farta og innimellom et dypdykk i tekstene. Men spise må man. Hver dag.

3 Bønn

Bønn er vår samtale med Gud. Det er koblingspunktet, og der vi henter visdom og får legge alt hos ham. Disse stundene lærer meg at jeg bærer ikke alene.

Livet mitt og mine oppgaver er et hellig samarbeid med min far i himmelen. Jeg trenger å søke og være sammen med ham.

Det er i de stundene jeg finner den freden og aksepten jeg trenger å ta med meg inn i alle situasjoner. Som gjør at jeg minnes om å leve i samtale med ham hver eneste stund av mitt liv, der bønn er en hverdagsrytme.

4 Tjeneste

Jeg er kalt til å se utenfor meg selv og lenger enn min egen nese.

Jesus selv la fra seg sine rettigheter som konge og ble en tjener.

Jeg tror på en rytme av å tjene regelmessig både i kirke og samfunn, i relasjon og i organisasjon.

Etter hvert blir ikke det å tjene bare noe jeg gjør, men en holdning jeg har.

5 Fellesskap

Gud er fellesskap, og han har skapt oss til fellesskap. Den kristne troen formes og styrkes sammen med andre.

Tro er personlig, men ikke privat. Vi er kalt til å leve i fellesskap der vi både gir og tar.

Korona har utfordret denne vanen hos mange, men det er helt nødvendig for oss som kristne å på nytt gi oss til å være plantet i det lokale menighetsfellesskapet.

6 Bekjennelse

En av mine favorittrytmer er bekjennelse. Det er så masse frihet i det.

Når jeg bekjenner at jeg trenger Jesus gjennom å ta nattverd. Når jeg synger ut lovprisning til ham og bekjenner at han alene er Herre. Når jeg er med i dåpen og ser noen bekjenne at de tar imot det nye livet.

Eller når jeg bekjenner min synd til gode venner og Gud selv. Da mister mørket makt og jeg får leve i den friheten Gud har for meg.

Det anbefales virkelig og inderlig. Og kanskje ikke bare spontant, men som et fast element i hverdagen.

7 Inkludering

Jeg kan bli redd for at vi har blitt oss selv nok gjennom denne pandemien.

Er det fortsatt plass til en til ved bordet? Kan jeg ta med meg en ny inn i vennegjengen?

Jeg har makt til å gi folk en vei ut av ensomheten. La det være en rytme å lage plass til en ny.

Dette er ikke en fasit. Dette er en inspirasjon. Kanskje har du noe annet du vil la vokse i ditt liv? Men jeg vil gi deg en utfordring.

La disippellivet preges av rytmer og vaner, ikke bare spontan inspirasjon. Bygg så det blir en integrert del av ditt liv.