– Skam gjør at kristne ektepar søker hjelp for sent

Statistikk fra Statistisk Sentrabyrå (SSB) viser at 9 355 skilsmisser fant sted i Norge i 2020, og 10 115 par tok ut separasjon. Tallene viser en svak nedgang fra året før, men samboerskap har i stor grad kompensert for de lavere ekteskapsratene blant unge aldersgrupper. Samboere har en enda høyere bruddhyppighet enn gifte.

– Stadig flere ektepar ser på skilsmisse som løsningen på sine samlivsproblemer. Min erfaring er at dette har blitt et utbredt tankemønster, også blant kristne. Det setter ofte en effektiv stopper for å prøve å redde samlivet, sier Næss.

Helga Marie Næss er medpastor i pinsemenigheten Salen, Halden, sammen med ektemannen Frode, som er hovedpastor. I tillegg er hun ansatt som sykepleier i Pinsebevegelsens rusarbeid, Evangeliesenteret, og driver sitt eget firma, «Samtalepartner».

Holdningsendring

Den erfarne terapeuten mener det har skjedd en holdningsendring over tid der terskelen for skilsmisse har blitt for lav.

– Skilsmissestatistikken blant kristne er nesten like høy som generelt i samfunnet, kan hun opplyse.

Næss ønsker å ta et oppgjør med det tidsriktige uttrykket «å følge hjertet», som hun mener har blitt et måte å snakke på som gjør noe med tankegangen vår.

– Å følge hjertet betyr egentlig å følge følelsene våre til enhver tid, ut ifra våre egne behov og ønsker. Følelser er skiftende og avhengig av om vi er slitne, sinte, skuffet eller glade, og er ikke noe solid fundament å bygge et trofast samliv på, sier hun.

Glemmer konsekvensene

Hun tror mange glemmer de langsiktige konsekvensene av et samlivsbrudd. Disse må man leve med resten av livet.

Tall fra Bufdir viser at i 2020 opplevde rundt 25 000 barn i Norge at foreldre gikk fra hverandre.

– Mange barn blir sterkt berørt av skilsmisse, både under og etter prosessen. Ofte snakker ikke de voksne med dem om hva som skjer, samtidig som barn forstår og observerer veldig mye mer enn de voksne tror.

– Det er en hard jobb å kjempe for å få ekteskapet på rett kjøl igjen, men det er virkelig verdt det, hevder Næss.

Både som sykepleier og sjelesørger i menigheten erfarte hun tidlig hvor viktig samtalen er. Hun sørget derfor for å skaffe seg mer fagkompetanse rundt temaet.

Næss har gjennomført et studie i systematisk familieterapi ved Høyskolen i Østfold og er også sertifisert som kursholder for det forebyggende samlivskurset PREP, utviklet av sjelesorginstituttet Modum Bad.

Skambelagt

Gjennom mange år i sjelesorgrommet erfarte Næss at veldig ofte besto problemene av utfordringer i ekteskap og samliv.

– Det ble veldig tydelig for meg hvor viktig det er for hele livet å ha det godt på hjemmebane. Da jeg forsto hvor utbredt disse utfordringene var, også blant kristne, ble jeg ekstra motivert for å hjelpe, sier Helge Marie Næss.

Hun påpeker at utfordringer i ekteskapet rammer alle, men hun har erfart at terskelen for å innrømme og snakke om problemene er høyere blant kristne, enn blant folk flest.

– Kanskje er det mer skambelagt for troende å ikke få til ekteskapet. Man føler seg mislykket med tanke på forventningene rundt seg, sier Næss.

Hun vet at det kan være vanskelig å prate med folk som står en nær om konfliktfylte anliggender, fordi man da setter både seg selv og andre i en sårbar posisjon.

– Det kan være spesielt vanskelig hvis man er en del av et gjennomsiktig menighetsfellesskap. Når man i tillegg venter for lenge med å søke hjelp, blir det en mye tøffere jobb å reparere et forhold, enn om man hadde søkt hjelp tidligere, sier Næss.

Normalt å slite

– Det er viktig å forstå at det er helt normalt å slite i forholdet i perioder, også blant kristne. Denne forståelsen kan hjelpe flere til å ta grep for å forebygge problemer, og søke hjelp tidlig, sier hun og legger til:

– Aller helst før ekteskapet starter.

Næss mener at fordi stadig flere unge voksne har opplevd skilsmisse på hjemmebane i oppveksten, går man selv inn i et samliv uten tro på at et livslangt ekteskap er mulig. «Vi ser hvordan det går»-holdningen senker terskelen for å ty til skilsmisse, mener hun.

– Det er viktig å kjempe for ekteskapet i stedet for å trekke seg, sier Næss.

Mer undervisning i kirken

Næss vil derfor utfordre menighetsfellesskapene til å sette mer fokus på undervisning og forebyggende tiltak for vordende ektefolk eller nygifte.

– Vi snakker mye om at det er viktig, men menighetene må faktisk sette av tid til å prioritere det, sier hun.

– Det kan bidra til å redde mange ekteskap fra havari.

Hun etterlyser praktisk og hverdagslig undervisning ut fra Bibelen om hva som skal til for å ha et godt liv.

– Bibelen lærer oss hvordan vi skal være mot hverandre. Den sier blant annet at vi skal elske vår neste som oss selv. Det betyr at vi må ha det godt med oss selv for å ha det godt med andre. Det gjelder alle slags relasjoner, både mellom ektefolk, søsken, foreldre, barn og venner, påpeker hun.

Forventninger og valg

– Hva er den vanligste årsaken til ekteskapsproblemer?

– Min erfaring er at mange problemer har sin årsak i at den ene parten sliter med utfordringer i sitt eget liv, enten fysisk eller psykisk. Når man tar med seg disse problemene inn i en relasjon, blir de ekstra skviset fordi man bor så tett på hverandre. Derfor må man ofte jobbe med egne problemer først, eller parallelt, før man snakker om det som handler om samliv og kommunikasjon.

I andre tilfeller opplever Næss at man kan sette fokus direkte på parforholdet. Det kan blant annet handle mye om kommunikasjon. I en del tilfeller kan den ene parten lide mye i forholdet, mens den andre synes at alt er greit. Man har forskjellige forventninger til ekteskapet, og snakker kanskje ikke om det med hverandre.

Næss tror også at mange går inn i et ekteskap med det urealistiske målet å forandre den andre.

– Da er det viktig å presisere at ingen greier å forandre et annet menneske. Man kan forandre seg selv, men selv det er den beinhard jobb, sier terapeuten.

Hun tror det er viktig å få hjelp til å ta noen gode valg for å skape tid til å bygge fellesskapet i ekteskap og familie.

– Man kan ofte kjenne på en altoppslukende travelhet i hverdagen, som gjør at man bare møter hverandre i døra. Ved å senke forventningene både til seg selv og til de rundt seg, får man mer rom for å bygge noe sammen.

Sår inn håp

– Hva må til for å redde et problemfylt ekteskap?

– Det må være en vilje, i hvert fall fra den ene parten, til å få det til. Da kan det hjelpe å få et perspektiv utenfra inn i situasjonen. Jeg kan være med å så inn håp og gi paret redskaper å jobbe med for å reparere forholdet.

Næss tror at det å følge et par over tid tror er nøkkelen. Ofte starter hun med samtaler hver uke, så kan man møtes sjeldnere, men over lang tid.

– De skal ikke bli for knyttet til meg. Jeg skal hjelpe dem å løse problemene selv.

Etter 20 år som sjelesørger og samtaleterapeut har Helga Marie Næss sett mange ekteskap som menneskelig sett ikke var liv laga, bli reddet.

– Som kristen ser jeg troen som en betydelig mulighet der konfidentene ønsker å bringe inn dette i samtalene. Jeg ber alltid i forkant av en samtale. Det mye styrke og hjelp å hente hos Gud for å redde et ekteskap.

– Hvis man velger å ta med Gud i prosessen for å redde samlivet, har jeg mange ganger sett at det umulige blir mulig, sier Helga Marie Næss.